Bedømmelseskomité
Professor W. Scott Armbruster, School of Biological Sciences, University of Portsmouth, U.K.
Dr. Pia Mutikäinen, Institute of Integrative Biology, Plant Ecological Genetics, Zürich,Sveits
Førsteamanuensis Håvard Kauserud, Biologisk institutt, Universitet i Oslo
Leder av disputas: Professor Trond Schumacher
Veileder: Professor Inger Nordal (Universitetet i Oslo), Professor Rolf Anker Ims (Universitetet i Tromsø)
Sammendrag
Revebjelle er en insektpollinert plante som utnytter romlig og tidsmessig fordeling av kjønn for å oppnå kryssbefruktning. De fleste blomsterplanter er tvekjønna, men sjølbefruktning er ugunstig fordi innavla avkom som oftest har dårligere overlevelse og vigør (innavlsdepresjon). Dette er også tilfelle i den studerte bestanden av revebjelle i Ulvik: avkom fra sjølbefruktning kommer dårligere ut sammenlignet med avkom fra kryssbefruktning. Et mer overraskende funn er at avkom fra krysninger over lengre avstander innen bestanden også viser dårligere vigør. Slik ”utavlsdepresjon” over så korte avstander er tidligere bare påvist hos noen få andre arter og impliserer en optimal krysningsdistanse i bestanden. Dette studiet er det første til å undersøke forekomsten av en optimal krysningsdistanse i en bestand av en polyploid plante (dvs. en plante med dobbelt kromosomsett). De fleste plantearter er trolig polyploide, og avhandlingen reiser spørsmål om utavlsdepresjon er vanligere enn tidligere antatt.
Blomstene hos revebjelle har begge kjønn, men ikke samtidig: blomsten er først hannlig og deretter hunnlig. Siden blomstringen starter nedenfra vil blomsterstandene være hunnlige nederst og hannlige lenger opp. Fordi det er mer nektar i de nederste blomstene, besøker humlene disse først. Dette systemet er antatt å bidra til kryssbefruktning fordi pollinatoren kommer til de hunnlige blomstene før de hannlige. Effektiviteten i naturlige bestander undersøkes her for første gang. Det påvises at pollinatorene i stor grad bidrar til at hunnlig og hannlig funksjon får oppfylt sine behov uten at funksjonene kommer i veien for hverandre og at systemet fungerer uavhengig av plantestørrelse.
Observasjoner av pollinatorer viser at planter med mange åpne blomster tiltrekker seg flest humler og at planter som står tett sammen får flere besøk. Humlene besøker flere blomster per plante på store planter, men økningen er liten slik at andelen av de åpne blomstene som besøkes avtar med størrelsen på planta. Siden få blomster besøkes ved hvert besøk og humlene begynner på de nedre, hunnlige blomstene, kunne dette ført til at få hannlige blomster besøkes på store planter, men analyser av besøksmønstre viser at hannlige blomster får flere besøk enn hunnlige. Forklaringen ligger dels i at hannlig fase varer lenger og dels i at humlene hopper over blomster i økende grad på store planter som følge av blomstenes romlige plassering. I sum ser revebjelle ut til å ha løst et dilemma mange dyrepollinerte planter har; nemlig hvordan unngå at økt tiltrekning av pollinatorer fører til økt innavl.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Gry Slettner Windsland.