Disputas: Kai Frode Grythe

Kai Frode Grythe ved Kjemisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Adhesion mechanisms in solid propellant rocket motors

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor John Watts, University of Surrey, UK
Professor Olle Söderman, Fysikalsk kemi, Lunds universitet, Sverige
Professor Jaan Roots, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

Sammendrag

I faststoff rakettmotorer består drivstoffet av en partikkelfylt polymer, som etter støp i isolerte motorrør herder til en fast fase. Vedheften mellom drivstoff og isolasjon er meget viktig for å gi ønsket forbrenningsforløp. Dette doktorgradsarbeidet bidrar til å øke forståelsen av de fysikalsk-kjemiske forholdene og prosessene som påvirker bindingen i kontaktflaten, deriblant diffusjonsprosesser. Ved utvikling av nye overflatebehandlingsmetoder for rakettmotorindustrien, har det blitt lagt et grunnlag for en bedre forståelse av vedheftsproblematikken, som på sikt kan bidra til å øke påliteligheten og sikkerheten til rakettmotorer.

De ulike komponentene som er i bruk ble funnet til å ha veldig forskjellige diffusjonsegenskaper, og den resulterende hastigheten avhenger av løseligheten til herderne i isolasjonsmaterialene. Diffusjon av herder og prepolymer fra drivstoffet inn i isolasjonsmaterialet kan gi bedre vedheft ved å viske ut grenseflatene og også gi grunnlag for kjemiske bindinger over grenseflaten. På den annen side vil forskjellene i diffusjonskoeffisienter kunne gjøre at sammensetningen i drivstoffet nære grensefasen endres. Dette påvirker herdeforløpet av drivstoffet, med en påfølgende dannelse av et svakt grensesjikt. Økt kjennskap til diffusjonskoeffisientene i begge faser bidrar til forståelsen av diffusjons- og vedheftsprosessene i en rakettmotor.

Isolasjonsmaterialet har blitt overflatemodifisert ved hjelp av lavtrykks gassplasma. Selv kort plasmabehandlingstid gir store kjemiske modifikasjoner i overflaten, og oksygenrike kjemiske grupper kan inkorporeres. Denne økte funksjonaliseringen av overflaten gjør at den blir mer tilpasset drivstoffets overflateegenskaper, og overflateenergien kan kontrolleres. Det ble videre funnet at ruheten i overflaten øker med plasmabehandlingstiden. Plasmabehandling av isolasjonsmaterialer øker bindingsstyrken mot polymermaterialene som brukes i drivstoff opp til det tidobbelte, men kan også redusere den. Med få unntak ble det funnet at bindingen var best når differansen i overflateenergi mellom isolasjon og drivstoff var minst mulig.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Trine-Lise Knudsen.

Publisert 30. mars 2012 15:37 - Sist endret 13. apr. 2012 10:15