Prøveforelesning
Se prøveforelesningBedømmelseskomité
Professor Delane C. Kritsky, Department of Health and Nutrition Sciences, Idaho State University, USA
Dr. Catherine M. Collins, Molecular Genetics, Fisheries Research Services, The Marine Laboratory, Aberdeen, Storbritannia
Professor Emeritus Odd Halvorsen, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Elen Roaldset
Veileder: Tor A. Bakke, Lutz Bachmann
Sammendrag
Laksedreperen, parasitten Gyrodactylus salaris ble innført til Norge på midten av 1970-tallet og har til nå blitt påvist i 46 norske lakseelver. I mange av disse elvene har den naturlige populasjonen av laks blitt desimert og parasitten har ført til økonomiske tap i en størrelsesorden på ca. 4 milliarder kroner.
Haakon Hansen har i sin ph.d.-avhandling ved Naturhistorisk Museum, UiO, ved hjelp av moderne molekylærbiologiske metoder analysert arvestoffet (DNA) til G. salaris og blant annet vist at det i dag ikke finnes en absolutt sikker diagnose for å skille denne parasitten fra nært beslektede arter eller farlige fra ufarlige varianter. Forskjellige populasjoner av G. salaris som er identiske når man analyserer deler av deres DNA er ikke nødvendigvis like når det gjelder å forårsake sykdom/infeksjon hos laks. Dette er av stor betydning for forvaltningsmyndighetene som er avhengig av en sikker diagnose før de setter i gang eventuelle tiltak. Det er beskrevet over 400 arter av parasitter i samme slekt som G. salaris. Blant annet er laksefisken harr, som finnes i flere vassdrag i Norge, infisert av Gyrodactylus thymalli. Denne arten er svært lik G. salaris og Hansens studier tyder på at det er mest sannsynlig at G. salaris og G. thymalli er samme art som lever på to forskjellige fiskearter.
Hansens studier av såkalte mitokondrielle DNA-markører påviser innvandringen av parasitten til norske lakseelver. Analyser av prøver fra et stort antall populasjoner i Norge og resten av Europa bekrefter historiske data og teorier og viser at G. salaris ble innført til Norge i minimum tre omganger. Dette skjedde sannsynligvis via import av laks og regnbueørret og parasitten har deretter spredt seg videre via utsettinger av fisk og videre bl.a. ved brakkvannsvandring av laks.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elen Roaldset.