Disputas: Jan Olav Høgetveit

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Ankica Babic, Institutionen för Medicinsk teknik, Medisinsk informatik, Linköpings universitet, Sverige
Petter Aadahl, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Medisinsk-teknisk forskningssenter, St. Olavs hospital, Trondheim
Bernhard Skaali, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Eivind Osnes

Veileder:  Ola H. Sveen, Jo Røislien

Sammendrag

På begynnelsen av 1900 tallet var den gjennomsnittelige levealder for en vanlig amerikansk statsborger 47.3 år, bare noen få år mer enn en borger i antikkens Romerriket. Hundre år senere har den gjennomsnittelige levealder økt til 76.5 år, en forbedring på nesten tre tiår. Det er flere årsaker til denne forlengede levealderen, men en viktig faktor er den raske medisinsk-tekniske utviklingen innenfor helsetjenestene. Siden utnyttelsen av medisinsk-teknisk utstyr innenfor de kirurgiske virksomheter skjøt fart i begynnelsen av det tjuende århundre har denne teknologiske utviklingen vært motoren for etablering av mange nye medisinske prosedyrer. Ett eksempel på en slik oppfinnelse innenfor moderne kirurgisk relatert teknologi er introduksjonen av hjertelungemaskinen i 1953 som åpnet en helt ny æra innenfor hjertekirurgien. I dag er de fleste kirurgiske prosedyrer avhengige av høyt spesialisert medisinsk-teknisk utstyr av ulike slag.

Denne avhandlingen fokuserer på medisinsk-teknisk utstyr som brukes i kirurgiske prosedyrer, med et spesielt fokus på hjertekirurgi. Flere nye målemetoder har blitt utviklet og undersøkt, og to nye medisinsk-tekniske enheter for overvåkning av pasientens blod har blitt utviklet og patentert. Den store fordelen med de nye målemetodene er muligheten til å holde kontroll med de to viktige blodgassene, karbondioksid og oksygen uten å bruke sensorer som er plassert i blodstrømmen. Dette reduserer risikoen for infeksjoner og øker kontrollen med blodets status ettersom begge blodgassene kan måles kontinuerlig. Et annet fokusområde har vært medisinsk-teknisk utstyr relatert til magnetresonans (MR) bildeskannere som kan brukes aktivt under operasjoner. En ny metode for sømløs posisjonering av bildene som er tatt uavhengig av om pasienten befinner seg innenfor skanneren eller utenfor skanneren er utviklet og testet med gode resultater. Denne forskningen har blitt utført på Rikshospitalet HF, på Medisinsk-teknisk avdeling og Universitetet i Oslo, på Fysisk Institutt.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Gyri Nørbech.