Disputas: Karthik Iyer

M.Sc. Karthik Iyer ved Institutt for geofag vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Mechanics of serpentinization and some geochemical effects

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Dr Kurt Bucher, Institute of Mineralogy and Geochemistry, University of Freiburg, Germany
Dr Patience Cowie, Institute of Earth Science, School of Geosciences, Edinburgh University, UK
Dr. Karen Mair, Physics of Geological Processes, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Nils Roar Sælthun

Veileder:  Prof. Bjørn Jamveit, Prof. Håkon Austrheim, Prof. Yuri Podladchikov

Sammendrag

Enkelte bergarter kan oppføre seg som svamper når de kommer i kontakt med vann. Vannet tas opp og lagres i bergarten. Men i motsetning til med svamper, låses vannet i nye mineraler. En av bergartene dannet ved opptak av vann, hydrering, er den grønne serpentinitten. Den dannes i havbunnskorpen, særlig i områder der jordens mantel kommer i kontakt med havvann. Overgangen fra ”tørre” mantel bergarter til den vannholdige serpentinitt bergarten fører til store endringer i både de kjemiske og fysiske egenskapene til jordskorpen, og er viktig for vannets og andre kjemiske komponenters kretsløp på jorden. Ett av reaksjonsproduktene er dessuten hydrogen, som frigjøres på havbunnen og skaper unike økologiske nisjer (for eksempel rundt det hydrotermale systemet på den midt-Atlantiske spredningsryggen som kalles Lost City).

Dette studiet tar for seg prosesser i restene av en gammel havbunnskorpe på Leka i Nord-Trøndelag. Her finner man en komplett sekvens av osean skorpe, med gode eksempler på reaksjoner mellom bergarter og vann. Vi kan vise at reaksjonsproduktene varierer med sammensetningen til utgangsbergarten. I tillegg har vi studert en av de viktigste egenskapene til reaksjonene: En økning i bergartens volum som en følge av dannelse av mineraler som har mindre tetthet. Når volumet forandres under reaksjoner, sprekker bergarten opp. Disse sprekkene brukes videre som tilførselskanaler for sjøvann utenifra. Serpentinisering er derfor en prosess som driver seg selv. Oppsprekkingen stopper ikke før reaksjonen med vann er fullstendig, eller at vannet utenifra ikke lenger slipper inn i bergarten.

Forskningsarbeidet er utført ved Senter for geologiske prosessers fysikk, Universitetet i Oslo, og er finansiert av og et Senter for fremragende forskning (SFF) stipend Norges forskningsråd.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Anne Innes.

Publisert 30. mars 2012 15:37 - Sist endret 13. apr. 2012 10:16