Disputas: Lars Erik Johannessen

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Carel ten Cate, Behavioural Biology, Institute of Biology, Leiden University, The Netherlands
Profesor Trond Amundsen, Biologisk institutt, NTNU,Trondheim
Professor Helene M. Lampe, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Adferdsøkologiske undersøkelser foretatt ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, viser at oppvekstmiljøet er avgjørende både for hvordan fuglene synger og for hvem de velger som partnere. Kjøttmeishanner oppfostret av blåmeisforeldre, og motsatt, lærte mye av sin voksne sang fra fosterarten; mens disse to artene vanligvis har sang som relativt lett lar seg skille fra hverandre, sang slike kryssfostrede hanner en blanding av blåmeis- og kjøttmeissang! Funnet viser at unge fugler betrakter sine (foster)foreldre som forbilder eller rollemønstre for utvikling av sin voksne adferd, noe som bl.a. uttrykkes i deres sang.

Videre har vi også kunnet påvise at kryssfostrede fugler får sine seksuelle preferanser påvirket; individer som har vokst opp med foreldre av den andre arten foretrekker fosterarten når de selv skal finne seg en partner. Dessverre synes ikke normale kjøtt- og blåmeiser at individer av den andre arten er særlig tiltrekkende. De kryssfostrede fuglenes tilnærminger blir derfor oftest ignorert, og mange av dem klarer ikke å skaffe seg en partner. Det hender imidlertid at de slumper til å kurtisere en annen fugl som selv er kryssfostret. I slike tilfeller kan søt musikk oppstå og pardanning på tvers av artsbarrieren finne sted. Dessverre får slike blandede par som regel ikke frem noen unger, trolig fordi foreldrene tross alt tilhører hver sin art. De er dermed antagelig for ulike til at befruktning mellom de normalt vil være mulig. I de tilfeller hvor unger faktisk klekker i slike reir har hunnen nesten alltid vært utro med en annen hann av samme art som henne selv. Utroskap er nemlig langt mer utbredt blant fugler enn man ante kun noen få tiår tilbake; faktisk ser det ut til at promiskuitet snarere er regelen enn unntaket, i alle fall blant spurvefugler. Våre meiser er således intet unntak; ved hjelp av genetisk farskapstesting fant vi at omtrent hvert tredje reir inneholdt én eller flere unger som hadde en annen far enn hannen som eide reiret.

Konklusjonen blir derfor at sosiale forhold opplevd tidlig i livet kan ha til dels stor innvirkning på det voksne individets adferd og reproduktive suksess. Disse undersøkelsene gjort på ville fugler understøtter således tidligere resultater fra studier i fangenskap. I tillegg viser de at ville, frittlevende fuglers adferd er sammenlignbar med den man som oftest studerer, nemlig burfuglers adferd under mer kontrollerte forhold. Våre funn, basert på studier av fugler, vil også kunne ha gyldighet i en langt videre sammenheng, da læringsprosesser har vist seg å ha mange fellestrekk også på tvers av større organismegrupper.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Trond Schumacher (s.).