Disputas: Rune Johansen

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Simon Levin, Department of Ecology and Evolutionary Biology, Princeton University
Professor Arkadi Ponossov, Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Professor Tom Lindstrøm, Matematisk institutt, Universitetet i Oslo

Sammendrag

I avhandlingen videreutvikles modeller for rekruttering og bestandsutvikling hos torskefisk, og det vises hvordan ulike matematiske metoder kan utnyttes til å gi økt forståelse for torskefiskenes populasjonsbiologi. Mer spesifikt støtter arbeidet hypotesen om at larver av torskefisk (teoretisk) kan beite ned sitt eget næringsgrunnlag, bestående av egg og larver av ulike planktonorganismer. Analysene indikerer også at tilsynelatende tilfeldige variasjoner i bestandene skyldes ytre faktorer (for eksempel klimavariasjoner) snarere enn indre reguleringsmekanismer hos bestandene. Videre er det mye som tyder på at bestandene av torskefisk er relativt stabile for realistiske mengder mat og moderat fisketrykk, og at en kollaps i enkelte årsklasser ikke uten videre er skadelig for bestanden. En systematisk høy beskatning over tid derimot, med påfølgende svekket rekruttering og etter hvert flere svake årsklasser, vil kunne gjøre bestandene mer ustabile og sårbare, logisk nok.

This thesis improves existing gadoid recruitment models and discrete age structured population models for such species. It is demonstrated how various mathematical methods may be utilized to gain new understanding of how and why gadoid populations fluctuate. More specifically, the thesis supports the hypothesis that gadoid larvae may outcompete each other, thus causing the recruitment to collapse. Furthermore, the analysis suggests that apparent stochastic fluctuations of the populations is due to external effects (e.g. climate) rather than internal deterministic regulating mechanisms. The population dynamics is seemingly stable for realistic food levels and moderate exploitation rates, and even a collapse in single cohorts is not necessarily damaging to the population. However, a systematic high exploitation rate on a long term basis increases the risk for a collapse in several cohorts, which may subsequently destabilize the dynamics of the population and thus making it more vulnerable.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Yngvar Reichelt.