Prøveforelesning
Se prøveforelesningBedømmelseskomité
Dr. Martin Hoelzle, Geografisk institutt, Universitetet i Zürich
Dr. Atle Nesje, Inst. for Geovitenskap, Universitetet i Bergen
Dr. Jon Ove Hagen, Inst. for Geofag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Bjørg Stabell
Veileder: Ole Humlum (UiO), Hanne H. Christiansen (UNIS)
Sammendrag
Permafrost og landskapsutvikling i sørøst-Norge og på Svalbard
Permafrost er en viktig faktor i utviklingen av landskapet i Norge. Dette er utgangspunktet for avhandlingen "Near-surface ground thermal regime in permafrost areas of Norway and Svalbard: Processes and geomorphic implications", skrevet ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo.
Kartlegging og modellering viser at permafrost finnes i fjellene i området rundt Femunden. Permafrost forekommer ofte i blokkmark og ur, på grunn av høy varmeutveksling med atmosfæren her om vinteren.
Termen "permafrost" hentyder at telen i bakken skal være permanent. Dette stemmer ikke med realiteten. Simuleringer viser at permafrosten i Femunden-området kan tine i et høydeintervall på flere hundre meter mot år 2050. Til sammenlikning viser den samme modellen at utbredelsen av permafrost i den Lille Istid for rundt 200 år siden ikke var særlig større enn dagens utbredelse. Dette skyldes delvis mer isolerende snø på bakken i den Lille Istid.
Permafrost kan øke nedtæringen av landskapet ved økt frostsprenging og ved høyere sedimentflukser ut av systemet. En viktig transportagens i områder med permafrost er såkalte steinbreer. Steinbreer består av is og stein, og likner vanlige isbreer. Forskjellen er at steinbreene har et mye høyere innhold av stein. Dannelsen og utviklingen av steinbreer er lite kjent. På bakgrunn av omfattende feltobservasjoner er det utviklet en konseptuell modell for dannelse og utvikling av steinbreer på Svalbard.
Den vertikale utstrekningen av siste istids store isdekker i de indre fjellområdene på Østlandet er omdiskutert. Mens noen mener at de høyeste toppene stakk opp av isen, hevder andre at alle topper var dekket av is. Argumentet for at isen ikke kan ha dekket toppene er at eldre landformer er bevart, og man antar at et senere isdekke ville ødelagt disse landformene. En kartlegging av steiner med bergartstype forskjellig fra den lokale viser at toppene rundt Femunden har vært fullstendig dekket av is minst to ganger. Slike steiner er funnet helt opp til toppområdene. Disse må være lagt på plass av isen. Bevaring av landformer under isen forklares i dette tilfellet med at det var permafrost under isdekkene, slik at isdekkene var fastfrosset til underlaget og dermed ikke kunne erodere.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Marit Carlsen.