Disputas: Svein Olav Krøgli

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Scientist Emeritis Richard J. Pike, U.S. Geological Survey
Professor Cecilie Rolstad, Department of Mathematical Sciences and Technology, Norwegian University of Life Sciences (UMB)
Professor Andreas Kääb, Department of Geosciences, University of Oslo

Leder av disputas:  Nils Roar Sælthun

Veileder:  Henning Dypvik og Bernd Etzelmüller

Sammendrag

Asteroide- og kometnedslag er fundamentale prosesser i dannelsen og utviklingen av vårt solsystem. Resultatene av slike nedslag kan vi blant annet se i form av kratre (ofte kalt meteorittkratre) både på jorda og på andre planeter. Kratrene kan bli bevart gjennom millioner av år, men på jorda kan de være vanskelige å finne fordi jordas overflate er i stadig forandring. For å oppdage flere kratre må vi lete over store områder. Derfor har vi testet og utviklet automatiske teknikker som søker i regionale datasett etter mønstre i naturen som kan knyttes til kratre. De mest interessante strukturene som ble funnet på denne måten ble undersøkt i felt for å se om de kunne vise seg å være gamle meteorittkratre. Avhandlingen kombinerer temaer fra geografisk informasjonsanalyse og geologi, og er utført ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo.
På jorda er meteorittkratre ofte dårlig bevart eller forsvunnet fordi de høvles ned av vann, vind og is, eller fylles igjen og dekkes av sedimenter. Det har bare blitt funnet et fåtall sikkert bekreftede meteorittkratre hittil (per 2010, 176). Denne stadige endringen av jordoverflaten gjør oppsporing av meteorittkratre vanskeligere på jorda enn på månen eller på Mars. Ved å finne nye nedslagskratre øker vår forståelse av nedslagsprosesser og kraterdannelse, og deres betydning i jordas utvikling. For å lete etter potensielle meteorittkratre tar vi utgangspunkt i de endringene nedslaget medfører i terrenget og berggrunnen. Selve nedslagprosessen resulterer ofte i at ferske kratre ender som sirkulære strukturer med knust og av og til smeltet berggrunn. Dette kan føre til et sirkulært område med små forskjeller i bakkens tetthet og magnetisme.
Avhandlingen beskriver automatiske teknikker for å oppdage sirkulære strukturer, eller rester av sirkulære strukturer, i data som beskriver variasjoner i topografi, vegetasjon, gravitasjon og magnetisme på overflaten (for eksempel digitale høydemodeller og satellittbilder). For eventuelt å bevise om en struktur kan være et meteorittkrater må det foretas detaljerte feltundersøkelser. I dette arbeidet ble søketeknikkene anvendt på data som dekker et område i Finnmark. Undersøkelsene viste flere interessante strukturer, men oppfølgende feltarbeid i et utvalg av disse tyder foreløpig ikke på at vi har med meteorittkratre å gjøre. Avhandlingen beskriver et rammeverk for å søke etter meteorittkratre i store områder og i flere typer data som beskriver terreng og berggrunn. Slike søkemetoder er et viktig redskap i jakten på flere meteorittkratre.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Anne Innes.