Disputas: Marit Krohn

Cand.scient. Marit Krohn ved Institutt for molekylær biovitenskap vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Characterisation of the G1/S checkpoint in fission yeast

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Timothy C.Humphrey, MRC Radiation Oncology and Biology Unit, Harwell, Didcot, Oxfordshire OX11 ORD, United Kingdom
Forsker Randi Syljuåsen, Strålingsbiologi, Inst for Kreftforskning, Radiumhospitalet, Montebello, 0310 Oslo
Professor Tom Kristensen, Department of Molecular Biosciences, University of Oslo, P.O.Box 1041 Blindern, N-0316 Oslo, Norway

Leder av disputas:  Professor Kristian Prydz

Veileder:  Erik Boye og Beáta Grallert

Sammendrag

Doktorand Marit Krohn har arbeidet på avdeling for cellebiologi ved institutt for kreftforskning på Radiumhospitalet med sin avhandling som omhandler regulering av celledeling. Marit Krohn og medarbeidere har beskrevet en ny kontrollmekanisme (checkpoint) for celledeling som er regulert på en annen måte enn tidligere kjente kontrollmekanismer. De har vist at et enzym (Gcn2), som er best kjent for å nedregulere proteinsyntese ved næringsmangel, er en viktig komponent i kontrollmekanismen. Denne kontrollmekanismen viser en mulig forbindelse mellom regulering av cellevekst og celledeling.

I menneskekroppen erstattes stadig døde eller skadede celler av nye celler. Disse blir til ved at en celle vokser og kopierer arvematerialet (DNA) før den deler seg i to. Ved kreft har det oppstått en feil som gjør at cellene begynner å dele seg ukontrollert.

Alle celler inneholder kontrollmekanismer som overvåker celledelingen. Disse sørger for at delingen av celler som er utsatt for skade stopper opp slik at DNA kan repareres. I tilfeller hvor skaden er så alvorlig at den ikke lar seg reparere gir kontrollmekanismen beskjed om at cellen skal ta livet av seg selv (begå apoptose). Dersom kontrollpunktene er defekte vil det hope seg opp med skader på DNA, noe som igjen øker sjansen for at en celle kan utvikle seg til en kreftcelle. De aller fleste kreftceller har en defekt i en eller flere av kontrollmekanismene.
Arbeidet med avhandlingen har vært utført med gjærceller som modellorgansime fordi regulering av celledeling i enkle organismer er veldig lik reguleringen i menneskeceller. Studier av gjærceller kan derfor gi verdifull kunnskap om de grunnleggende mekanismene i menneskeceller.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Gry Slettner Windsland.

Publisert 30. mars 2012 15:40 - Sist endret 13. apr. 2012 10:17