Disputas: Stine Lastein

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Peter Sorensen, Dept. Fisheries, Wildlife & Conservation Biology, University of Minnesota, USA
Førsteamanuensis Bente Berg, Biologisk, kognitiv og klinisk nevropsykologi, NTNU, Trondheim
Professor Kristian Gundersen, Institutt for molekylær biovitenskap, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Norbert Roos

Veileder:  Prof. Kjell B. Døving, Dr. El Hassan Hamdani

Sammendrag

Hvordan fiskene lukter sex og fare

Fisker har en meget god luktesans og bruker den blant annet til å oppfatte farer, for eksempel når andre individer blir skadet eller spist av rovfisk. Noen av substansene fra fiskenes skinn fungerer som alarmsignaler og fører til at fiskene svømmer ned og gjemmer seg på bunnen. I tillegg er lukteorganet essensielt for vellykket reproduksjon.

Doktorgradsavhandlingen er utført ved Universitetet i Oslo og tar for seg hvordan fiskehjernen behandler luktinntrykk forbundet med reproduksjon og fare. I tillegg er det påvist sesongvariasjoner i forbindelse med luktesansen. Dette har blitt gjort ved atferdsstudier og ved måling av hjerneaktivitet på karpefisken karuss.

I reproduksjonsfasen produserer karusshunnene en serie med hormoner, som også fungerer som luktsignaler for andre individer. Hvert hormon utløser en spesifikk atferd hos hannene; aggresjon, jaging etter hunnene, dytting, og gyting. Avhandlingen viser kjønnsforskjeller i oppbygningen av lukteorganet, der hannenes nerveceller enkelt skiller mellom de ulike hormonene. Hunnens nerveceller er også i stand til å oppfatte dem, men skiller dem ikke fra hverandre i like stor grad. En annen interessant oppdagelse er at sansecellene som oppfatter disse hormonene tilbakedannes på vinteren når det ikke er gytesesong.

Avhandlingen tar også for seg hvordan informasjon fra en sammensatt luktblanding sorteres og behandles slik at faresignaler kommer tydelig fram. Disse utløser vanligvis fryktrespons, men blir ikke alltid prioritert. Når hunnene er gytemodne ignoreres farer, og i stedet gjennomføres reproduksjonsatferd for å sikre avkom. Dette oppsiktsvekkende funnet viser at det å føre genene videre er viktigere enn å gjemme seg, og hunnene parer seg med livet som innsats.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Gry Slettner Windsland.