Disputas: Hai-Ying Liu

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Associate Professor Anders Granström, Dept. of Forest Ecology and Management, Sveriges Lantbruksuniversitet, Umeå, Sverige
Professor Bengt Gunnar Jonsson, Dept. of Natural Sciences, Mid-Sweden University, Sundsvall, Sverige
Professor Per Sunding, Department of Botany, Natural History Museum, University of Oslo

Leder av disputas:  Fridtjof Mehlum

Veileder:  Rune H. Økland, Tonje Økland

Sammendrag

Hva er de økologiske virkningene av den sterke økonomiske veksten i Kina? Dette er et viktig spørsmål som opptar så vel naturvernmyndigheter og politikere. Et viktig element er her å bli klar over hvorledes skogens økosystem reagerer på presset fra omgivelsene. Dette er temaet for Hai-Ying Lius doktoravhandling, en avhandling hun skal forsvare for Ph.D.-graden den 8. februar.

I doktorarbeidet diskuterer Hai-Ying Liu hvorledes vegetasjonsmønstrene i den kinesiske skogen har forandret seg i løpet av de senere årene. Hun har undersøkt artsmangfoldets forandringer og har forsøkt å forklare endringene ut fra faktorer som henger sammen med variasjon i luft, vann og jordsmonn.

Hun har arbeidet i fem undersøkelsesområder med et subtropisk klima i fire kinesiske provinser i det sørlige Kina. Disse skogtypene har tidligere ikke vært grundig undersøkt, og et omfattende datamateriale blir lagt frem. Hovedresultatene viser klare gradienter i strømengde, topografi, pH og næringsstoffer i jordbunnen, og tetthet i tresjiktet, gradienter som gjenspeiles i variasjoner i vegetasjonen. Områdene kan videre oppvise betydelige variasjoner fra år til år, noe som til dels kan korreleres med registrerte variasjoner i omgivelsene.

De fleste teorier om forholdet mellom vegetasjon og omgivelser er bygget på undersøkelser i nordlige og tempererte skoger. Det har derfor vært en utfordring å studere i hvilken grad slike teorier kan forklare hva som skjer i de subtropiske skogene i Sør-Kina. Et annet problem er at de fleste kinesiske skogene er menneskeskapte og ikke naturlige. De store økonomiske fremskritt i kinesisk politikk førte til at de fleste skogene ble felt på slutten av nittenfemti-tallet, og at de fleste områdene nå bærer mer preg av å være plantasjer.

Hennes arbeid har vært foretatt innen rammen av et større kinesisk-norsk prosjekt (IMPACTS) som hadde som hovedmål å undersøke virkningen av sur nedbør i Kina. I tillegg til at hennes arbeid har betydning som generelt bidrag til skogsvegetasjon og vegetasjonsøkologi, har det også viktig betydning for så vel skogsskjøtsel som for tolkning av og mulighet for å forutsi fremtidige forandringer. Materialet, metodene og tolkningene kan videre være aktuelle for andre undersøkelser, for eksempel av globale klimaendringer.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Elisabeth Aronsen.