Prøveforelesning
Se prøveforelesningBedømmelseskomité
Ph.D Eric D. Larson, Princeton Environmental Institute, Princeton University, USA
Ph.D Mike Holland, Ecometrics Research and Consulting (EMRC), UK
Førsteamanuensis Grethe Wibetoe, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Heidi Mestl har i sin doktoravhandling sett på sammenhengen mellom luftforurensning, eksponering og helseplager for befolkningen i Kina, og hvordan lokale tiltak også kan ha positive virkninger for utslipp av klimagasser.
Kinesiske byer har i dag en luftkvalitet på linje med London smoggen på 1950-tallet. Forurensningen er så alvorlig at den medfører store helseplager for den kinesiske befolkningen, slik som luftveisinfeksjoner, hjerte/kar sykdommer og KOLS, en kronisk lungesykdom som i vesten primært forbindes med storrøykere. Mestl har beregnet at forurensning fra matlagning og oppvarming tar livet av over 3 millioner kinesere årlig.
I Kina skyldes den dårlige luften svevestøv fra forbrenning av kull og biomasse. Også på landsbygda er luften langt mer forurenset enn det som regnes for svært dårlig luft i Norge. Noe av bakteppet for den nedslående situasjonen er at mer enn 2/3 av den kinesiske befolkningen fremdeles er avhengig av ved og kull til matlagning og oppvarming. Forbrenningen skjer i dårlig ventilerte ovner som slipper ut mye svevestøv ved forbrenning. Når en tar med denne "innendørsforurensningen" i regnestykket over hvor utsatt ulike befolkningsgrupper er for forurensning, viser det seg at befolkningen på landsbygda i Kina er mer utsatt enn folk i byene, dette på tross av at byluft er mye mer forurenset enn uteluft på landet. Forøvrig er husholdningenes forbruk av kull og ved også en viktig kilde til den dårlige byluften. Britene fikk først bukt med London smoggen da de forbød forbrenning av kull i byhusholdningene. Det samme vil måtte skje i Kina.
WHO har i forskningsarbeider fokusert på helseproblemer knyttet til forbrenning av biomasse og kull i verdens husholdninger, og rangert problemet som den 8. største helserisiko på verdensbasis. Mestl har utviklet en forbedret metode til å beregne omfanget av helseplager fra innendørs forbrenning i den tredje verden. Anslagene viser at omfanget av problemet trolig er større enn WHO tidligere har beregnet.
Kinesiske myndigheter er opptatt av lokal forurensning, men har ingen forpliktelser i forhold til klimagassutslipp. En del tiltak kan imidlertid ha positive miljøeffekter både lokalt og globalt. "Den grønne utviklingsmekanismen" er en mulighet for bedrifter i land som har klimaforpliktelser til å investere i klimagassreduserende prosjekter i u-land. Bedriften får godskrevet utslippsreduksjonen, og u-landet får tilført ny teknologi som ellers ville vært for kostbar. Ved å synliggjøre at de globale utslippsreduksjonene også har en positiv virkning på den lokale luftkvaliteten blir slike prosjekter enda mer attraktive for mottakerlandet. Mestls arbeid viser at flere prosjekter i Kina er attraktive både med tanke på lokale og globale utslipp.
Heidi Mestl har vært stipendiat ved Høgskolen i Oslo. Arbeidet har vært utført i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning og Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, og er en avhandling innen miljøkjemi. Heidi Mestl jobber nå ved CICERO.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Trine-Lise Knudsen.