Disputas: Ivar Midtkandal

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Dr. Arvid Nøttvedt, Christian Michelsen Research (CMR) AS, Bergen
Dr. Alf Ryseth, Statoil, Harstad
Dr. Bjørg Stabell, Inst. for geofag, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Nils Roar Sælthun

Veileder:  Johan Petter Nystuen, Jenø Nagy

Sammendrag

Leting etter olje og gass i Barentshavet må skje med letemodeller som skiller seg fra de som brukes i Nordsjøen og andre steder i verden. I et geologisk prosjekt utført ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo konkluderes det med at Barentshavets petroleumspotensiale må baseres på områdets geologiske historie, som skiller seg fra Nordsjøens historie på noen viktige punkter. For 130 millioner år siden (tidlig Kritt) var Barentshavet en del av Borealhavet, et grunt hav som dekket store deler av dagens arktiske områder, inkludert Svalbard, Alaska, Canada og deler av Grønland. Sammenlignet med de oljebærende sedimentene i Nordsjøen, som ble dannet da Atlanterhavet åpnet seg, ble Barentshavets avsetninger dannet under relativt stabile forhold, hvor kompleksiteten i jordas platebevegelser var betydelig lavere. Dette har stor innflytelse på den geografiske utstrekningen av enkeltreservoarer. Reservoarsandene i Barentshavet vil kunne være mange ganger bredere og lengre enn tilsvarende type reservoarer i Nordsjøen.

Helvetiafjellformasjonen på Svalbard, som strekker seg videre ut i Barentshavet er en del av den sedimentære lagrekken som kan inneholde petroleum i dette området. Undersøkelsen er basert på feltobservasjoner fra store deler av Spitsbergen og har til hensikt å sette klippedannende sandsteiner i sammenheng med den geologiske forståelsen av Svalbard og Barentshavet for tidlig Kritt. Som en del av et vidstrakt, grunt havområde ga et fall i havnivå for ca 127 millioner år siden opphav til tykke elve- og kystavsetninger som strekker seg hundrevis av kilometer østover fra Svalbard. Denne enorme kystsletten hang sammen med Grønland i vest, og var et fruktbart og fuktig lavlandsområde som blant annet var habitat for dinosaurer. Naturlige variasjoner i havnivået førte til midlertidige oversvømmelser og tørrlegginger av store områder, som videre satte føringer for dannelse av sandstein. Prosjektet har hatt som mål å utrede geometri og dimensjoner på potensiell reservoarsandstein som dannes i denne typen kystmiljø.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Nils Roar Sælthun.