Prøveforelesning
Se prøveforelesningBedømmelseskomité
Dr. Muthama Muasya, Department of Botany, University of Cape Town, University Private
Dr. Olwen M. Grace, Royal Botanic Gardens Kew, UK
Professor Rune Halvorsen, Natural History Museum, University of Oslo
Leder av disputas: Forskningsleder Fridtjof Mehlum
Veileder: Prof. Brita Stedje, Prof. Inger Nordal, Prof. Anne Brysting, Dr Zacharia
Sammendrag
Likt utseende blader er ikke nødvendigvis en indikasjon på nært slektskap. Dette er et av funnene til Elizabeth Mwafongo som forsvarer sin avhandling for ph.d graden ved Universitetet i Oslo 20. november. Videre indikerer studiene hennes at variasjonen innen arter kan være svært stor. Disse resultatene er viktige i forbindelse med en ny flora som er under utarbeidelse for fem land i det sørlige Afrika og som denne avhandlingen vil gi et bidrag til.
Studiet er basert på omfattende feltarbeid med vekt på landene Malawi og Zambia, laboratoriestudier utført ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, dyrkningsforsøk utført ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo og på studier av herbarieark fra flere forskjellige herbarier rundt om i verden. Mwafongo har forsket på arter innen hyasintfamilien med særlig vekt på slektene Albuca, Drimiopsis og Ledebouria. Dette er planter med løk, blader i en rosett og mange, små blomster i en klase. Noen dyrkes som prydplanter eller brukes til mat og medisin.
Mwafongo har brukt både moderne DNA teknikker og klassiske studier av morfologi (plantenes utseende) og sammenliknende dyrkningsforsøk. DNA teknikken som muliggjør slektskapsstudier har bidratt til avklaring av systematikken innen og mellom de studerte slektene og indikerer at det her sannsynligvis er rimelig å bruke et mye videre artsbegrep enn hva som har vært gjort tidligere. Innen slekten Ledebouria viser hun videre at det er liten sammenheng mellom likhet i bladform og flekkmønstre på blader og slektskap basert på DNA data. Forsøk med dyrkning av plantene under forskjellige lysmengder vier at noen kloner utvikler kraftigere rødflekking med høyere lysintensitet, noe som kan tyde på at de røde flekkene har en beskyttende effekt mot sterkt lys. Flekkenes plassering på bladet er derimot ikke i tråd med en slik hypotese og indikerer heller at flekkene gjør at bladene ikke så lett blir spist av dyr.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Elisabeth Aronsen.