Disputas: Erlend Birkeland Nilsen

Erlend Birkeland Nilsen ved Biologisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): The effects of predation and selective harvesting on ungulate populations

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Assistant Research Professor John Vucetich, School of Forest Resources and Environmental Science, Michigan Technological University, USA
Professor Nigel G. Yoccoz, Institutt for biologi, Universitetet i Tromsø
Professor Asbjørn Vøllestad, Universitetet i Oslo, CEES, Biologisk institutt

Sammendrag

I denne avhandlingen har betydningen av predasjon og jakt for bestandsdynamikken til hjortevilt, særlig elg og hjort, blitt studert. Hjortevilt spiller en sentral rolle i mange av verdens økosystemer, og jakt på hjortevilt er en viktig kilde til rekreasjon og inntekt i mange rurale områder. Dette medfører at jakten ofte har stor betydning for bestandsutviklingen. Samtidig som hjorteviltbestandene har økt kraftig i mange områder i Europa og Nord Amerika har det også skjedd en endring i holdningen til store rovdyr, noe som har ført til at blant annet ulv har vendt tilbake til områder der den har vært utryddet i lang tid.

Ved å bruke kunnskap fra samspillet mellom ulv og deres viktigste byttedyr - elg og hjort - som basis for matematiske simuleringsmodeller ble det undersøkt hvilken betydning predasjonen har for det jaktbare overskuddet og forvaltningen i områder hvor ulven har vendt tilbake. Analysene viser klart at denne nye utfordringen må bli tatt hensyn til i forvaltningen av hjortevilt i slike områder, selv om både de økologiske og økonomiske konsekvensen er avhengige av den spesifikke settingen. Mens det generelle jaktuttaket innenfor ulverevir i Norge må reduseres og derfor trolig føre til tapte jaktinntekter for rettighetshaverne, vil det i Skottland trolig være lønnsomt for jaktrettighetshaverne å gjenintrodusere ulven da dette vil redusere nødvendigheten av kostbar bestandsregulering. I situasjoner der hjorteviltbestandene trekker over større områder, vil det være en stor gevinst å hente dersom de ulike rettighetshaverne samarbeider framfor å følge sine egne private interesser.

Det ble også undersøkt hvilke negative konsekvenser selektiv jakt kan ha for bestandsutviklingen hos hjortevilt og rovdyr. Vanligvis er jakten fokusert rundt hanndyr, og selv om hunndyr har en større betydning for bestandsutviklingen vil dette potensielt medføre negative konsekvenser for bestandene. Selv om mekanismene er til dels vanskelig å dokumentere, vil konsekvensen ofte være lavere rekruttering som følge av redusert overlevelse blant unge dyr eller lavere fødselsrater. I norske elgbestander er det i de fleste bestander høyere jaktdødelighet blant kalver og okser, mens det innenfor kusegmentet foregår en klar seleksjon for de yngste årsklassene.

I dette arbeidet ble det benyttet en kombinasjon av matematiske simuleringsmodeller, analyse av data innsamlet via overvåkningsprogrammet for hjortevilt, samt en grundig sammenstilling av tidligere publiserte arbeider. Studien ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Biologisk institutt (Universitetet i Oslo) og Avdeling for skog og utmarksfag ved Høgskolen i Hedmark. I tillegg ble det samarbeidet aktivt med andre fagmiljøer i Norge og England. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd via et strategisk høgskoleprogram.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Trond Schumacher (s.).

Publisert 30. mars 2012 15:48 - Sist endret 13. apr. 2012 10:18