Disputas: Sverre Ekrene Ohm

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Dr. William A. England, BP Exploration, U.K.
Dr. Malvin Bjorøy, Geolab Nor, Trondheim
Prof. Dr. Knut Bjørlykke, Inst. for geofag, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Forskningsresultatene bekrefter at kull kan være en viktig kilde for kommersielle mengder gass på norsk sokkel. Betydelige mengder av gassen i felt som Troll og Frigg kan ha hatt sin opprinnelse fra kull i tillegg til skiferen som har dannet mesteparten av oljen og gassen på norsk sokkel. Petroleumsindustrien har avskrevet store områder på norsk sokkel som uproduktive der denne skiferen er for grunt begravd og følgelig for kald til å danne olje og gass. Dette gjelder spesielt sokkelområdene nær land. På den annen side kan tilstedeværelse av kull i disse kystnære områdene basert på funnene i dette studiet, bety at store mengder gass likevel er dannet og innfanget i reservoarer. Slik gass kan foreligge i feller tilsvarende Troll og Frigg og en bør følgelig revurdere funnsannsynligheten i disse landnære områder som tidligere har vært avskrevet. I gass som ble frigitt fra mikroskopisk hermetisk lukkede hulrom i sandstein prøvetatt hos Oljedirektoratet, ble klare likhetstrekk med gassen i de store gassfeltene i nordvest Sibir påvist. En del av denne russiske gassen er rapportert å stamme fra kull som til dels er grunt begravd. Kull bør som resultat av dette arbeidet, oppgraderes som kilde til gass på norsk sokkel, og kan føre til at regnskapet for antatt utvinnbare mengder gass på sokkelen må oppjusteres. Dette er positivt sett i lys av Europas økende behov for gass.

Arbeidet viser også at detaljstudier av eksisterende databaser kan avdekke vesentlig mer informasjon til bruk ved leting etter olje og gass enn tidligere antatt. Ved å investere tid til analyse av denne informasjonen vil antall tørre brønner kunne bli redusert . Når kostnadene ved å bore en brønn er i størrelsesorden 130 – 630 millioner kroner, hvorav det norske samfunn gjennom skattesystemet ”finansierer” 78%, er det klart at både oljeselskapene og staten kan spare mye penger ved å bore færre tørre hull. I denne sammenheng blir ekstrakostnadene relatert til kreativ analyse og forskning på eksisterende data for småpenger å regne.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Nils Roar Sælthun.