Disputas: Eli Rinde

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Per Åberg, Institutionen for marin ekologi, Göteborgs Universitet, Sverige
Assistent Professor Morten Foldager Pedersen, Institut for Miljø, Samfund og Rumlig Forandring, Roskilde Universitetscenter, Danmark
Professor Tom Andersen, Universitetet i Oslo, Biologisk institutt

Leder av disputas:  Trond Schumacher

Veileder:  Nils Christian Stenseth (CEES ved UiO), Hartvig Christie (NIVA)

Sammendrag

Avhandlingen omhandler prosesser og egenskaper i tareskogsystemet som er viktige for å forstå tareskogens betydning som leveområde for planter og dyr. Avhandlingen bidrar til å forstå effekten av naturlige eller menneskeskapte påvirkninger som taretråling og klimaendringer. Den påviser forskjeller i rekruttering, vekst og dødelighet langs kysten fra Rogaland til Finnmark. Dårlige vekstforhold og lav rekruttering, som observert i Nord-Norge, gjør den produktive og artsrike tareskogen mer følsom for påvirkninger. Tareskogen vil også være mer følsom for påvirkning i tidlig gjenvekstfase, f.eks. etter taretråling eller storm. Dette er kunnskap som det må tas hensyn til ved etablering av høstestrategier for stortaren (L. hyperborea). Avhandlingen er basert på analyser av feltdata i trålt og utrålt tareskog, på felteksperimenter ved bruk av kunstige tareplanter, og på analyser av en matematisk modell som beskriver stortarens vekst og utvikling.

Stortaren har optimale vekstforhold i Midt-Norge. Dette skyldes en kombinasjon av gunstig sjøtemperatur og lange, lyse dager i sommerhalvåret. Gjennomsnittlig levealder øker med økende breddegrad (over 20 år gamle planter er funnet i Finnmark). Stortarens betydning som leveområde for alger og dyr øker med plantens alder og størrelse. Dette har betydning for gjenoppretting av det biologiske mangfoldet etter taretråling. Studiene viser at de fleste algene og dyrene som lever tilknyttet tareplantene har stor evne til å reetablere seg i trålte områder i Sør- og Midt-Norge. Men det er funnet store forskjeller i evnen til å spre seg til nye leveområder mellom arter som lever på stilken og de som lever i festeorganet til tareplantene. I Finnmark har tareplantene lav vekstrate og en anslått større følsomhet for endringer i rekruttering, vekst og dødelighet for opprettholdelse av en stabil tareskogsstruktur. Her finner man også en høy tetthet av kråkeboller. Det anbefales derfor ikke taretråling i Finnmark.

Modellstudiene viser at måten tareskogen er strukturert på, dvs et lag med høye tareplanter som skygger for et undersjikt med små planter, fører til en stabil populasjonsstruktur som har stor evne til å motstå endringer i rekruttering, vekst og dødelighet.

Arbeidet er utført ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for Naturforskning (NINA), og er finansiert av Norges forskningsråd gjennom stipendprogrammet for kvinnelige miljøvernforskere, samt av egenutviklingsmidler ved NIVA og NINA.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Gry Slettner Windsland.