Disputas: Sissel Beate Rønning

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Forsker Maria Pla i de Solà-Morales, Institut de Tecnologia Agroalimentària INTEA, Escola Politècnica Superior, Universitat de Girona, Spain
Professor Atle M. Bones, Institutt for Biologi, NTNU, Trondheim
Førsteamanuensis Anne Krag Brysting, Universitetet i Oslo, Biologisk institutt

Sammendrag

Spørsmål knyttet til påvisning og sporbarhet av genmodifiserte planter har eksistert helt siden den første genmodifiserte planten ble kommersialisert i 1994. Pålitelige påvisningsmetoder er viktig for å garantere at forbrukerne får korrekt informasjon, og for å overholde gjeldende regelverk. Stipendiat Sissel Beate Rønning ved Seksjon for Fôr og Næringsmiddelmikrobiologi, Veterinærinstituttet, har i sitt doktorgradsarbeid utviklet ulike metoder for påvisning og kvantifisering av ingredienser fra både vanlige og genmodifiserte planter.

Når man analyserer en matvare med tanke på innhold av genmodifisert planter er det ofte vanlig å først undersøke hvilke planter som faktisk finnes i matvaren. Dersom man finner for eksempel hvete i en prøve er det nødvendig å kunne finne ut hvor mye som finnes, siden mengden genmodifisert hvete beregnes ut ifra hvor mye hvete (både vanlig og genmodifisert) som finnes totalt i prøven. Rønning har utviklet en metode som påviser ulike kornslag, i tillegg til at hun har utviklet en metode som bestemmer mengden hvete og bygg i en matvare. Disse metodene vil også kunne brukes til å undersøke om matvarer inneholder korntyper som kan forårsake allergi og om varedeklarasjoner er korrekte.

Det er viktig å karakterisere hvor i arvestoffet den fremmede genkassetten til en genmodifisert plante er satt inn. Rønning oppdaget at genkassetten til den genmodifiserte maisen Bt11 var satt inn i en del av maisens arvestoff som er repetert, og at små biter av verktøyet som ble brukt i modifiseringen også var satt inn i arvestoffet. Dette spiller sannsynligvis ikke så stor rolle m.h.t. maisens egenskaper, men det er viktig med uavhengig forskning som kan verifisere og eventuelt korrigere informasjonen fra selskapene som produserer de genmodifiserte plantene. Denne informasjonen ble også brukt til å utvikle en metode som kvantifiserer Bt11 mais, og etter omfattende validering har denne metoden blitt etablert både som offisiell kontrollmetode i EU og internasjonalt når Bt11 mais skal kvantifiseres.

Arbeidet har vært delfinansiert av Norges forskningsråd og prosjekter innenfor EUs rammeprogrammer.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Trond Schumacher (s.).