Disputas: Bjørn Hallvard Samset

Bjørn Hallvard Samset ved Fysisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Charged particle production in p+p collisions at sqrt(s)=200 GeV

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Evert Stenlund, Lund Universitet
Førsteamanuensis Joakim Nystrand, Universitetet i Bergen
Professor Morten Hjorth-Jensen, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Når er en atomkjerne lik et glassmaleri? Når den kommer mot deg med nær lysets hastighet. Den går da over fra å være en klump av partikler - protoner og nøytroner - til en ny og hittil ukjent type stoff. Dette stoffet, kalt Farge-Glass-Kondensat (FGK), kan lære oss mye om den sterke kjernekraften, som er den sterkeste og minst kjente av naturkreftene.

Dette er en mulig konklusjon på det første publiserte arbeidet i Bjørn H. Samsets dr.scient.-avhandling, utført ved Universitetet i Oslo. Samset har deltatt i eksperimentet BRAHMS ved Brookhaven National Laboratory i New York, der atomkjerner kollideres med nær lysets hastighet i akseleratoren RHIC.

Samset har studert kollisjoner mellom to protoner, som er kjernene i hydrogenatomer, og mellom deuterium og gullkjerner, ved de høyeste energier som hittil er oppnådd. Resultatene, som i hovedsak alt er publisert i internasjonale journaler, diskuterer både det nye stoffet FGK og det mer omtalte Kvark-Gluon-Plasma. Et Kvark-Gluon-Plasma kan sees som atomkjerner i smeltet form, og Samsets konklusjoner føyer seg inn i rekken av resultater som tyder på at et slikt stoff trolig er skapt ved RHIC. Det er i sammenligningen av kollisjoner mellom lette kjerner som protoner, og dem mellom tyngre atomkjerner som gull og bly, at ny viten om den sterke kjernekraften nå avdekkes.

Samsets avhandling er et eksperimentelt arbeid, utført i samarbeid med 50 fysikere i 11 land. I tillegg til resultatene inneholder oppgaven en gjennomgang av både grunnleggende teori, eksperimentelle metoder og informasjonsbehandling innen moderne kjernefysikk. Resultatene belyser både muligheten for to nye former for stoff som hittil ikke har kunnet studeres systematisk på jorden, og andre grunnleggende egenskaper ved den sterke kjernekraften.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Heidi Bruvoll.

Publisert 30. mars 2012 15:49 - Sist endret 13. apr. 2012 10:19