Prøveforelesning
Se prøveforelesningBedømmelseskomité
Professor Steven E. Clark, Department of Molecular, Cellular and Developmental Biology, University of Michigan, Ann Arbor, USA
Professor Atle Bones, Institutt for biologi, NTNU, Trondheim
Professor Inger Sandlie, Institutt for molekylær biovitenskap, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Norbert Roos
Veileder: Reidunn B Aalen, Paul Grini
Sammendrag
Hvorfor mister plantene blomstene sine etter en tid, og hvorfor faller bladene av trærne om høsten? Dette er fenomener som kalles absisjon (fra det latinske ordet abscissio, å fjerne eller kutte bort). Planteceller er omgitt av en cellevegg, som gir planten stabilitet og beskyttelse. Via denne celleveggen er også cellene i planten festet sammen. De fleste cellene i en plante forblir festet sammen til planten dør, men i noen tilfeller er det viktig at to celler kan separeres fra hverandre. Dette skjer blant annet når frukt, blader og blomseterorganer faller av og under dannelse av transportsystemer og celleåpninger. Dette er viktige prosesser for planten, og det er derfor avgjørende at det finnes mekanismer for nedbrytning av celleveggen mellom to celler.
I dette doktorgradsarbeidet har vi karakterisert genene, IDA og de IDA-like (IDL), fra en gen-familie i modellorganismen Arabidopsis thaliana (vårskrinneblom). Når IDA ikke fungerer, vil plantene aldri mister blomstene sine (Butenko et al 2003). Vi har vist at alle de IDL genene er skrudd på i områder av planten hvor celleseparasjon finner sted. Ved å lage Arabidopsis-planter som overproduserer de IDL proteinene, har vi vist at tilstedeværelsen av proteinene på feil tidspunkt eller feil sted fører til tidlig blomster-absisjon og tap av planteorganer som vanligvis ikke faller av. Vi tror derfor at de forskjellige medlemmene i denne familien regulerer celleseparasjon på ulike steder i planten.
Alle genene er veldig små, men er likevel delt inn i tre deler. Vi ønsket å undersøke hvilke av disse delene som er viktig for at proteinet skal fungere som det skal. Det viste seg at det er essensielt at proteinet transporterer ut av cellen, i tillegg er det bare en liten del av proteinet som er nødvendig for funksjon. Denne delen er konservert mellom familiemedlemmene og sannsynligvis ansvarlig for å aktivere celleseparasjon.
En fremtidig anvendelse av resultatene presentert i denne avhandlingen, kan derfor være bruken av IDA for å forlenge blomstringstiden til prydplanter som tulipaner eller roser.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Gry Slettner Windsland.