Disputas: Stig Bjørlow Dalsøren

Cand. scient. Stig Bjørlow Dalsøren ved Institutt for geofag vil forsvare sin avhandling for graden dr.scient. (doctor scientiarum): CTM studies on effects of various anthropogenic emissions on tropospheric chemistry

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Dr. Jos Lelievelt, Max Planck Institute for Chemistry, Mainz, Germany
Dr. David Simpson, Deptartment of Radio and Space Science, Chalmers Technical Univ., Sweden and Norwegian Meteorological Institute
Prof. Trond Iversen, Department of Geosciences, University of Oslo

Leder av disputas:  Nils Roar Sælthun

Veileder:  Ivar S. A. Isaksen

Sammendrag

Avhandlingen tar for seg hvordan forskjellige menneskeskapte utslipp påvirker konsentrasjonen av sentrale klima- og forurensingsgasser i atmosfæren.

I et samarbeid med Det Norske Veritas har man estimert luftutslipp fra skip og beregnet effekter globalt og regionalt. Effektene er beregnet i simuleringer med en datamodell for atmosfærekjemi. Simuleringene viser at internasjonal skipstrafikk har betydelige bidrag til bakkenær ozon (en viktig forurensingsgass og drivhusgass), syrer (sur nedbør) og partikler (klima, forurensing). Utslipp fra norsk kysttrafikk er også viktige for enkelte gasser. I framtiden er det forventet en sterk økning i internasjonal olje og gasstransport langs norskekysten. Hovedsaklig fra nordvest Russland men også fra Norge. Denne transporten samt voksende trafikk i polare områder er beregnet til å påvirke forsuring og klima i sensitive områder allerede omfattet av store miljøpåvirkninger.

Et annet studium ser på hvordan en reduksjon i ozon i stratosfæren (ozonlaget) påvirker forurensingsnivået ved bakken. Bruk av observasjoner og modellsimuleringer indikerer en sammenheng ved flere målestajoner. I allerede forurensede områder vil en slik endring gi økt bakkenær ozon mens i renere omåder beregnes det en nedgang.

Gassen hydroksyl dannes ved kjemiske reaksjoner i atmosfæren og reagerer med en rekke klima- og forurensingsgasser og er derfor sentral i deres kjemiske nedbrytning. Fra 1990-2001 viser modellberegninger en liten økning av hydroksyl globalt men store regionale variasjoner relatert til forskjeller i regionale utslippstrender. Beregningene viser i visse tilfeller at hydroxyl kan bestemmes direkte utfra utslippsforholdet mellom forurensingsgassene karbonmonoksid og nitrogenoksid. Dette kan gjøre forståelsen av kompliserte kjemiske sammenhenger enklere og ha implikasjoner for kommende utslippsreguleringer.

Arbeidet er utført ved institutt for Geofag, avdeling for meteorologi og oceanografi.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Nils Roar Sælthun.

Publisert 30. mars 2012 15:35 - Sist endret 13. apr. 2012 10:19