Disputas: Einar Jahn Strømnes

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Kurt Buchmann, Institut for veterinær patobiology, Den Kgl. Veterinær- og Landbohøyskole (KVL), Danmark
Doctor Hans-Peter Fagerholm, Laboratoriet for Akvatisk Patobiologi, Åbo Akademi, Finland
Professor Odd Halvorsen, Naturhistorisk museum, UiO

Sammendrag

Vågehval er den kanskje viktigste arten for spredning av parasitten hvalkveis (Anisakis simplex). Dette er en av konklusjonene i Einar Strømnes’ avhandling som skal forsvares for den naturvitenskapelige doktorgrad ved Universitetet i Oslo 16. mars. Avhandlingen setter søkelyset på flere ukjente aspekter ved biologien til denne parasittiske rundormen som også kan infisere oss mennesker. Hvalkveis finnes i havområder over store deler av verden. Parasitten har sitt voksne stadium i hval, mens det infektive larvesstadiet lever i krepsdyr og fisk. Det er konsum av rå fisk som er infeksjonsveien til menneske, ettersom larvene kan gå inn i fiskens muskulatur og overleve der i flere år. For fiskerinæringen utgjør denne parasitten et betydelig estetisk problem ettersom infiserte fileter blir mindre salgbare og derfor må renses før produktene sendes ut på markedet. På denne bakgrunn er det viktig å kjenne hvalkveisens biologi godt for å kunne håndtere disse problemene på best mulig måte.

Avhandlingen behandler økologisk viktige forhold som veksthastighet, eggproduksjon og kjønnsfordeling hos det voksne stadiet av parasitten i tre hvalarter – vågehval, nise og grindhval. Hundre prosent av de undersøkte hvalene var infisert med hvalkveis, men vågehval hadde det klart høyeste antall av parasitten. Hvalkveisene i denne arten vokste også fortest, ble størst og hadde en høyere andel hunner enn de to andre artene.

Når det gjelder det infektive larvestadiet viser resultatene en infeksjonstopp hos fisk langs norskekysten om våren. Dette sammenfaller med oppblomstringen av alger og økningen i antall hvaler langs kysten som følge av det årlige vandringen mange hvalarter foretar nordover på denne tiden. Videre påvises det at hvalkveis er i stand til å vokse i fisk noe som tidligere ikke var kjent. Veksten synes samtidig å være størst i de mest fettrike delene av fisken. Et eksperiment med levende hvalkveislarver indikerer at larvene beveger seg tilfeldig etter at de har trengt seg gjennom mage-tarmkanalen hos fisk, men at de styres av et stoppsignal som blir sterkere ved økende fettkonsentrasjon i det mikromiljøet de befinner seg i.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Elen Roaldset.