Disputas: Mari Mette Tollefsrud

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Director of Research, Dr. Antoine Kremer, UMR Biodiversity Genes & Communities, Institute National de la Recherche Agronomic (INRA), Frankrike
Professor Hans K. Stenøien, Museum of Natural History and Archaeology, NTNU
Professor Brita Stedje, Natural History Museum, University of Oslo

Leder av disputas:  Professor David L. Bruton

Veileder:  Christian Brochmann (Naturhistorisk museum), Tore Skrøppa og Øystein Johnsen (Norsk institutt for skog og landskap)

Sammendrag

DNA analyser kartlegger granas spredningshistorie etter siste istid og gir ny innsikt i granas genetiske ressurser

Under siste istid var Europas skoger trengt tilbake til varme områder, også kalt refugier i Mellom-, Sør- og Øst-Europa. Da isen smeltet og klimaet ble varmere, spredte skogene seg fra refugiene hovedsakelig vestover og nordover.

Mari Mette Tollefsrud fra Norsk institutt for skog og landskap på Ås og Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har i arbeidet med sin doktorgrad studert variasjonsmønstre i DNA hos gran. Ved å kombinere disse mønstrene med studier av fossilt pollen har det vært mulig å anslå hvor refugiene for gran var under siste istid. Videre viser de også spredningsveiene grana fulgte når klimaet ble varmere.

DNA-analysene viser at grana vi i dag finner i Skandinavia og ellers i Nord-Europa kommer fra Russland, der grana overlevde under siste istid. Spredningsveiene den skandinaviske grana fulgte gikk både nord for og over Østersjøen i sør. At grana spredte seg over Østersjøen til Sør-Sverige og Sør-Norge har tidligere ikke vært kjent.

Resultatene fra DNA analysene viser at grana har høy genetisk diversitet i de eldste områdene i Russland. Mye genetisk diversitet har blitt tapt under spredningen fra Russland og til Vest-Finland, Nord-Sverige og Nord-Norge. Derimot har den genetiske diversiteten langs den sørlige spredningsveien blitt opprettholdt.

DNA studiene viser at granskogene i Mellom-Europa har større genetiske forskjeller enn granskogene i Nord- Europa. Siden genetiske forskjeller gjerne oppstår mellom bestander som over lengre tid er isolert fra hverandre, er de genetiske forskjellene hos grana i Mellom-Europa et resultat av mange isolerte refugier under istiden. Nettopp kombinasjonen av DNA analyser og fossile pollen studier har gjort det mulig å identifisere flere refugie områder enn tidligere antatt i Mellom-Europa.

Doktoravhandlingen inneholder ny viten om granas genetiske ressurser, og resultatene gir innsikt som kan komme til nytte i planteforedling av gran i Norden. For eksempel viser resultatene fra DNA analysene at grana har en viss grad av innavl og at den øker nordover.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Elisabeth Aronsen.