Disputas: Randi Vågane

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Ludvig Muren, Århus Universitet, Danmark
Jomar Frengen, St. Olavs hospital, Trondheim
Eli Olaug Hole, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Eivind Osnes

Veileder:  Dag Rune Olsen, Turi Danielsen, Sophie D. Fosså

Sammendrag

Kunnskap om senbivirkninger i lungevev hos brystkreftpasienter kan bedre strålebehandling.

Strålebehandling bidrar til at flere brystkreftpasienter helbredes og er derfor en etablert del av dagens brystkreftbehandling. Strålebehandling kan imidlertid også medføre bivirkninger dersom friskt vev får for høye stråledoser. Ved strålebehandling av pasienter med brystkreft vil noe friskt lungevev alltid motta en relativt betydelig stråledose. Behandlingen må derfor planlegges nøye, slik at risikoen for skader på friskt lungevev reduseres. Betennelseslignende reaksjoner er en vanlig akutt bivirkning, mens fibrosedannelse og redusert lungefunksjon er eksempler på senbivirkninger etter slik behandling. Lungefibrose kan ses som fortettet vev på røntgen- og CT-bilder, mens total lungefunksjon kan måles ved såkalt spirometri.

I dette arbeidet er blant annet endringer i lungevevet som følge av strålebehandling hos 61 tidligere brystkreftpasienter undersøkt. CT-bilder fra før behandling er sammenholdt med CT-bilder tatt i forbindelse med en oppfølgingsstudie 3-4 år senere. Hensikten var å analysere sammenhengen mellom den stråledose lungevevet har fått og lokale tetthetsforandringer i vevet. Resultatene viser at tettheten i lungevevet øker med økende stråledose og volumet av lungevev som er bestrålt, men også at disse sammenhengene varierer mellom ulike deler av lungen. Selv om CT-undersøkelser påviste fibrose i bestrålt lungevev hos enkelte pasienter, syntes dette ikke å ha konsekvenser for pasientens totale lungefunksjon.

Matematiske modeller er tatt i bruk for å tallfeste i hvor stor grad ståledose og bestrålt lungevolum leder til bivirkninger i lungene. Slike modeller er nødvendig dersom man skal kunne bedre behandlingen for brystkreftpasienter og redusere senbivirkninger, for eksempel gjennom bruk av nye behandlingsteknikker.

Arbeidet er utført ved Kreftklinikken og Institutt for Kreftforskning, Radiumhospitalet og Fysisk institutt, Universitetet i Oslo.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Gyri Nørbech.