Disputas: Hege Finsås Vestheim

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Marc Frischer, Skidaway Institute of Oceanography, Savannah, Georgia , USA
Dr.scient Trine Dale, NIVA, Vestlandsavdelingen, Bergen
Professor Dag O. Hessen, Universitetet i Oslo, Biologisk institutt

Leder av disputas:  Professor Trond Schumacher

Veileder:  Stein Kaartvedt, Bente Edvardsen

Sammendrag

Å forstå hvem som spiser hvem og i hvilken grad er viktig både med hensyn til alt fra resursforvaltning, transport av miljøgifter og generell økologisk forståelse. Også hvilke mekanismer dyrene selv benytter seg av for å unngå å bli spist er en viktig brikke i dette bildet.

Alt levende inneholder DNA og DNA-baserte metoder anses nå som svært lovende for å studere næringskjeder. De kan gi nøyaktig informasjon om hvilke arter som er spist selv om byttedyrrestene ikke innholder noe som engang kan gjenkjennes i et mikroskop. Men etter at en celle dør, begynner DNAet den inneholder raskt å bli ødelagt. Å finne lesbart DNA som stammer fra byttedyrene, kan også være utfordrende, særlig fordi predatorens eget DNA, som er av bedre kvalitet, er til stede i prøvene og maskerer bytte-DNAet man er interessert i.

Hege Vestheim har i sin ph.d.-avhandling i marinbiologi ved Biologisk institutt studert reker, krill og hoppekreps, alle viktige og vanlige grupper av krepsdyr som lever fritt i vannmassene i havet.

I avhandlingen vises det at DNA baserte metoder kan benyttes til å studere marine næringskjeder og det vises også en måte å blokkere predatorens eget DNA fra å bli oppfanget i analysene.

I tillegg dokumenteres det blant annet hvordan krepsdyr justerer hvor røde de er med hensyn til hvor dypt de oppholder seg og hvilken tid det er på døgnet. Dette antas å være noe de gjør for at de igjen skal unngå å bli sett og spist av fisk.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Gry Slettner Windsland.