Disputas: Vigdis Vestreng

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Dr Claire Granier, Service d'Aéronomie, Université Paris, Frankrike
Dr John van Aardenne, European Commission DG Joint Research Centre, Institute for Environment and Sustainability, Ispra, Italia
Professor Joe Henry LaCasce, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Annik Myhre

Veileder:  Professor Ivar S. A. Isaksen

Sammendrag

Reduksjonen i utslipp av nitrogenoksider (NOx) i Norge er langt mindre enn ambisjonene vi har forpliktet oss til, nedfelt i Gøteborgprotokollen. Veitrafikk er den største kilden til NOx-utslipp i Europa. Effekten av teknologiske tiltak i denne sektoren har vært mindre enn forutsatt. Dette skyldes en sterk økning i transportvolumet, overgang fra bensin til dieselbiler, samt treg utskifting av bilparken. Utslippene i mange øst-europeiske land øker i takt med økt levestandard. Resultatet er at NOx-forurensing i Europa vil fortsette å senke vår livskvalitet ved å skade vår helse, vårt miljø og klima.

Svovelutslippene i Europa er redusert mer enn dobbelt så mye som utslippene av NOx. Grunnen er blant annet at opinionen, forskere og politikere tidlig ble oppmerksomme på synlige problemer som følge av sur nedbør. Allerede på 80-tallet ble det inngått forpliktende internasjonale avtaler for reduksjon av svovelutslipp. Metoder for rensing av røykgass fra varmekraftverk, samt overgang fra for eksempel kull til gass, har effektivt redusert utslippene. Forsuringen av vassdragene har avtatt, og fisken begynner nå å komme tilbake.

Forurensende europeiske utslipp er totalt sett vesentlig redusert over en kort tidsperiode. Suksessen skyldes internasjonale avtaler i kombinasjon med gode teknologiske løsninger. Dette gir håp om at vi kan klare å fortsette å redusere våre giftige utslipp – hvis vi vil. Ytterligere utslippsreduksjoner kan nemlig kreve at vi endrer atferd. Det ligger for øvrig en betydelig utfordring fremover i å samordne miljø- og klimatiltak.

Doktorgradsarbeidet er utført ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, institutt for Geofag ved Universitetet i Oslo og i forskningsdivisjonens seksjon for luftforurensing ved Meteorologisk institutt. Analysene er basert på kvalitetskontrollerte utslippstall av svovel og NOx fra land tilsluttet FNs Langtransportkonvensjon, samt egne estimater. Arbeidet omfatter også utslippstrender fra pre-industriell tid og fram til i dag, og er underbygget ved modellering av luftkonsentrasjoner og nedfall, målinger og iskjerne data.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Anne Innes.