Hvis jeg kan sette et fotavtrykk som bidrar til samfunnsnytte, vil det være helt fantastisk, mener Ander- sen. Han er postdoc i professor Inger Sandlies gruppe ved Senter for immun- regulering (CIR), et av Forskningsrådets sentre for fremragende forskning.
Andersen og Sandlie forsøker å finne forklaringer på hvorfor immunsystemet ved immunrelaterte sykdommer går til angrep på sin egen kropp. Målet er å gi pasienter en bedre behandling og diagnostikk.
– Fortsatt henger det igjen en gam- mel forestilling mange steder ved universitetet om at innovasjon og kommersialisering av grunnforskning kompliserer og forsinker publisering og flytter fokus. Men dette er vi ikke enige i. Innovasjon er blitt en del av kulturen i vår gruppe, og det er Inger som har skapt denne kulturen, mener Andersen.
Blitt en del av kulturen
Inger Sandlie, som er nestleder ved CIR, var den første som fikk UiOs innovasjonspris. Den fikk hun for å ha brakt en rekke forskningsresultater fram til patenter, og for å ha bidratt til oppstart av de to bioteknologibedriftene Vacci- body og Nextera.
Sandlie begynte tidlig å samarbeide med internasjonale forskningsgrupper, som hadde en helt annen tradisjon rundt dette med innovasjon.
– Jeg så at det var fullt mulig å drive både forskning og innovasjon. Dette har vel smittet over på mine samar- beidspartnere, og vi ser ingen konflikt her. Selvsagt kan det være utfordrin- ger, men utfordringer er det overalt i akademia.
Sandlie og forskningsgruppen hennes ved CIR har publisert flittig i flere tidsskrifter i Nature-familien.
– Alle disse publikasjonene har vært knyttet til ting vi har patentert, forteller hun.
Alt er blitt bedre
Sandlie har ikke oversikt over hvor mange patenter hun innehar, men hun husker at hun slet fælt med det første.
– Det måtte jeg bokstavelig talt ut på byen for å få ordnet. I løpet av de årene jeg har holdt på har støtteapparatet rundt oss blitt så uendelig mye bedre.
UiO har lenge vært opptatt av å bygge organisasjoner som assisterer oss forskere på innovasjon. Først med å være med å etablere Forskningsparken og nå sist med å få Inven2 på plass.
– Inven2 var et veldig framskritt. Da fikk vi en profesjonell organisasjon som er over kritisk størrelse, og med ansatte som har spesialkompetanse på kommersialisering, sier hun.
Nå håper Sandlie at UiO og Inven2 også klarer å bidra til å finne løsninger på hvordan vi kan beholde mer av innovasjonene fra norske universiteter her i Norge.
– I dag lisensierer Inven2 ut patentene som er basert på funnene våre. Jeg hå- per at det i framtiden blir en økonomisk mulighet for også å satse på selskapsetableringer. Både Sverige og Danmark er flinkere enn oss til dette. De har riktig nok en annen næringsstruktur enn oss, men hvorfor kan ikke pengene til kommersialisering av for eksempel legemidler komme fra oljeutvinning? spør hun.
Sandlie har selv vært med på å etablere to selskaper. Mens bedriften Vaccibody utvikler vaksiner basert på spesialdesignede antistoffer, skal Nextera finne nye medisiner mot sykdom- mer der immunforsvaret feilaktig går til angrep på kroppen.
– Den gangen disse selskapene ble etablert var strategien en annen, og det var ikke gitt at patenter skulle utlisensi- eres. Og det er heldig for oss. For når selskapene nå er et faktum, betyr det at våre nye innovasjoner kan utlisensieres til disse selskapene.
Fortsatt nysgjerrige
Til tross for mange kommersialiserin- ger, mener Jan Terje Andersen at det som først og fremst driver forskningen i gruppen han deltar i, er deltagernes nysgjerrighet.
– Vi er nysgjerrige på å forstå livet, hvordan det henger sammen, og hva
som gir sykdom. Forskningen vår er å manipulere molekyler slik at de får endrede og forbedrede egenskaper. Hvert øyeblikk vi kartlegger en ny interaksjon eller en ny prosess, tenker vi: Kan dette ha en praktisk anvendelse? Hvis en ny helt oppdagelse vi gjør skal kunne bringes videre, så må den beskyttes, forteller han.
Sandlie mener at om en forsker kom- mer over noe som kan få stor betydning og samfunnsnytte, er det rett og slett et samfunnsansvar å ta forskning videre til anvendelse.
De siste årene har hun og medarbeiderne hennes samarbeidet med det danske selskapet Novozymes Biopharma A/S om å utvikle en teknologi som skal brukes til å forlenge medisiners levetid i kroppen. Da kan pasientene vente lenger mellom hver gang medi- sinen tas, og de kan få medisinen i lavere doser. Lavere doser betyr i nes- te omgang også mindre bivirkninger.
Noen fotavtrykk er allerede satt.
