Céline forsker på hjernen og på fred

I medisinsk forskning er det ofte nødvendig å få hjelp av en statistiker, siden dataene er så store og uoversiktlige. Céline Cunen har doktorgrad i statistikk og jobber som biostatistiker ved Oslo universitetssykehus. Her samarbeider hun blant annet med leger som forsker på astrocytter.

– Astrocytter er en type celler som bidrar til å rense hjernen. Vi ønsker å finne ut om astrocytter har andre funksjoner i tillegg. Da tilsetter legene selvlysende stoffer i hjernen til mus, sånn at de kan følge med på aktiviteten til de ulike hjernecellene. Det er ikke alltid vi vet hva vi leter etter, men vi prøver å finne mønstre i datasettene.

En av de viktigste oppgavene til Céline er å analysere forskningsdata ved hjelp av statistiske modeller. Hun er også med på å tolke og presentere resultatene. I tillegg handler en stor del av jobben om å gi råd.

– Mye av arbeidet går ut på å ha samtaler med forskerne og få dem til å forklare hva de ønsker å finne ut av. «Hva burde de måle og hvordan bør de gjøre det?»

–Vi prater også om hvilke begrensninger det kan være ved forskjellige målinger og analyser. Noen ganger snakker jeg kun med forskerne, andre ganger gjør jeg analysene sammen med dem.

Predikerer dødsfall i konfliktområder

En dag i uka jobber Céline også med forskere ved Institutt for fredsforskning – PRIO, et forskningsinstitutt som undersøker forhold mellom land og hvordan man kan skape fred i konfliktfylte områder.

– Jeg er med i et prosjekt der målet er å forutsi hvor mange krigsrelaterte dødsfall det vil være i nærmeste fremtid som følge av ulike konflikter. Det er dessverre veldig aktuelt nå.

– Vi ser spesielt på Afrika og Midtøsten, men også alle steder i verden.

Forskningsgruppa bruker maskinlæring til å lage prediksjoner av antall døde i konflikter.  Prediksjonene er hovedsakelig basert på historiske data over krigsrelaterte dødsfall hver måned i hvert område.

– Det er vanskelig å forutsi dødsfall, siden vi ikke kan si sikkert hva folk kommer til å gjøre. Steder der det har vært mye ufred, kan ofte få mer ufred eller holde seg på et ufredelig nivå. Klimatiske forhold som gir mangel på ressurser og vann, kan også påvirke konfliktnivået. I forskningen er jeg med på å evaluere prediksjonene og å svare på hvorfor en maskinlæringsmodell er bedre enn en annen.

Krig, hval og fred under doktorgraden

– Jeg begynte å jobbe med fredsforskningsgruppa i PRIO under doktorgraden. Da analyserte jeg et datasett over mellomstatlige kriger fra 1816 frem til 2018. I tillegg var jeg med på et prosjekt der jeg analyserte resultater fra forskning på vågehval. Spørsmålet var om hvalene ble slankere eller ikke når det var en økning i populasjonen. Gjorde flere hvaler at det ble mindre tilgang på mat?

Hun søkte seg inn på doktorgraden etter en mastergrad i anvendt statistikk. Målet med doktorgraden var hovedsakelig å se på metoder for å sammenligne ulike statistiske modeller.

– Jeg ønsket å ta prosjektet fordi det var en veldig vid oppgave. I prosjektbeskrivelsen stod det at man kunne jobbe med nesten alt innenfor statistikk, og slik ble det også. Det er ganske vanlig at statistikk innebærer mye variasjon.

Doktorgradsstipendiat og eventplanlegger

En doktorgrad går vanligvis over tre eller fire år. Når de varer i fire år, vil en fjerdedel av tiden brukes til å jobbe med noe annet enn selve doktorgradsoppgaven, og dette kalles pliktarbeid. Ordningen gjør at prosjektet strekker seg over en lengre periode, noe som også gir litt mer tid til å jobbe med forskning og skrive artikler. Céline hadde en slik fireårig doktorgrad. Oftest innebærer pliktarbeid å undervise studenter, men i hennes tilfelle var jobben å administrere en forskningsgruppe.

– Jeg organiserte workshops, skrev tekster for en blogg og holdt foredrag. Det var en veldig nyttig erfaring. Noen ganger sa jeg at jobben min var å være eventplanlegger – det er ikke det man forestiller seg å arbeide med når man skal ta doktorgrad.

Studer matematikk, bli statistiker!

Céline startet med en bachelor i Økologi og naturforvaltning ved NMBU, og endte opp med å ta en doktorgrad i statistikk. Hvis hun hadde visst om statistikk-faget tidligere, hadde hun kanskje gått rett på matematikk.

– Selv om det hadde vært en mer naturlig inngang til statistikk, valgte jeg ikke å studere matematikk. På skolen var jeg god i matte og syntes det var gøy, men var mer interessert i andre fag.

– Jeg tenkte at man må elske mattefaget i seg selv for å studere matte. Hvis jeg som 18-åring hadde visst at det fantes en greie som het statistikk, hadde jeg kanskje valgt annerledes.

– Statistikk er nyttig i ekstremt mange fag. Man kan for eksempel bli en sentral person i medisinsk forskning, fredsforskning og biologi!