Utfyllende regler ved MN-fakultetet til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo

 

§ 3 Ansvaret for doktorgradutdanningen

Utfyllende regel til § 3 Ansvaret for doktorgradsutdanningen

Den formaliserte forskerutdanningen ved MN er organisert i ett ph.d.-program. Programmet er ikke linjedelt. Ph.d.-programmet er knyttet til de fagområder som til enhver tid omfattes av MNs fagportefølje.

§ 5 Opptak

Utfyllende regel til § 5.1 Vilkår for opptak

Fakultetet selv kan fastsette ytterligere krav til dokumentasjon som skal vedlegges søknad om opptak.

5.1.1 Utdanningskrav

Fakultetet selv kan etter individuell vurdering godkjenne følgende utdanninger som grunnlag for opptak:

• mastergrad eller tilsvarende
• utenlandsk avsluttet grad (M.Sc.-nivå) som tilsvarer minst fire år i det norske universitetssystemet

5.1.2 Krav til faglig bakgrunn

MN legger vekt på at det skal være mulig å gjennomføre tverrfaglig ph.d.-utdanning. Dersom grunnenheten finner at søkerens faglige nivå er forsvarlig i forhold til å kunne gjennomføre den aktuelle doktorgradsutdanningen, er det mulig for en søker å bli tatt opp til ph.d.-programmet med en annen faglig bakgrunn enn den som er vanlig ved grunnenheten.

5.1.3 Karakterkrav

Som hovedregel skal følgende gjelde:

• gjennomsnittskarakteren for emner som inngår i en bachelorgrad skal være C eller bedre
• gjennomsnittskarakteren for emner som inngår i en mastergrad skal være B eller bedre
• masteroppgaven skal ha karakteren B eller bedre.

Dersom ph.d.-kandidaten ikke oppfyller disse kriteriene, kreves ekstra argumentasjon fra veileder og fra grunnenheten. Her bør det, fra grunnenhetens side, legges vekt på veileders dokumenterte evne til å få ph.d.-kandidatene ferdig. Eventuelt kan det angis hvordan grunnenheten skal følge opp ph.d.-kandidaten og dermed sikre gjennomføring.

5.1.4 Krav til kompetanse i engelsk

Gode ferdigheter i engelsk er påkrevd for alle som skal delta på ph.d.-programmet. Internasjonale søkere må dokumentere dette før tilsetning ved å ta en av følgende tester med angitte resultater eller bedre:

• TOEFL – Test of English as a Foreign Language med minimum 90 i totalresultat på internet-Based Test (testsenter eller home edition)
• IELTS – International English Language Testing Service med minimum 6,5 i totalresultat 
• Certificate in Advanced English (CAE) og Certificate of Proficiency in English (CPE) fra Universitetet i Cambridge
• PTE Academic – Pearson Test of English Academic med minimum 62 i totalresultat.

Følgende søkere er fritatt fra ovennevnte krav:

• søkere fra EU/EØS/EFTA-land
• søkere med ett års fullført universitetsstudier i Australia, Canada, Irland, New Zealand, Singapore, Storbritannia, USA
• søkere med International Baccalaureate (IB) diplom
• søkere med fullført bachelor- og/eller mastergrad med engelsk som undervisningsspråk i et av de nordiske landene eller Nederland.

5.1.5 Frister

Opptak til ph.d.-programmet skjer fortløpende gjennom hele året (se også § 5.3).

5.1.6 Søknaden

Søker skal sammen med veilederne formulere en samlet plan for sin ph.d.-utdanning. Søknadsskjema skal benyttes.

Søknad om opptak sendes den grunnenheten som søkeren ønsker å ha sin faglige tilknytning til. Søknaden oversendes fakultetet sammen med grunnenhetens innstilling.

5.1.6.1 Vedlegg til søknaden

Søknads- og avtaleskjemaet skal være utfylt elektronisk og ha følgende vedlegg:

1. kopier av vitnemål fra bachelor- og mastergrad med oversikt over hvilke emner/ kurs som inngår i gradene
2. offisiell beskrivelse av karaktersystemet der utdanningen er avlagt (for søkere med internasjonal utdanning)
3. resultat av TOEFL eller IELTS test for internasjonale søkere (se 5.1.4 – utfyllende regel MN for unntak)
4. prosjektbeskrivelse (se 5.1.6.2 – utfyllende regel MN)
5. publikasjonsliste dersom søker har publisert vitenskapelige arbeider
6. emne-/kursbeskrivelse og karakterutskrift/bekreftelse for tidligere avlagte emner/ kurs søkeren ønsker å få godkjent i sin opplæringsdel (se § 8)
7. Curriculum Vitae (CV)
8. eventuell avtale med ekstern part (§ 6)

5.1.6.2 Prosjektbeskrivelsen

Prosjektbeskrivelsen skal være på 4-10 sider inklusiv en referanseliste og skal inneholde følgende:

• redegjørelse av problemstillingen (mål og eventuelle hypoteser), der bakgrunn for prosjektet beskrives og prosjektet relateres til internasjonal forskning innen fagfeltet. Prosjektbeskrivelsen skal ha en referanseliste i tråd med god siteringspraksis
• beskrivelse av datagrunnlag og kildemateriale som skal brukes og hvordan dette skal samles inn og analyseres (der dette er relevant)
• redegjørelse for søkerens selvstendige bidrag dersom doktorgradsprosjektet skal inngå i et større forskningsprosjekt
• fremdriftsplan for arbeidet, med etterprøvbare milepæler. Fremdriftsplanen skal kunne benyttes i forbindelse med tredjesemesterrapportering og annen fremdriftsrapportering (se § 9)

5.1.6.3 Hovedveileders uttalelse

Som del av søknadsskjemaet skal hovedveileder skrive en uttalelse om søkeren. Denne skal inneholde følgende punkter:

• veileders vurdering av søkerens forutsetninger for å gjennomføre den aktuelle forskningsoppgaven
• utgangspunkt for arbeidet. Det skal fremgå om undersøkelsen er en videreføring av søkerens tidligere arbeider (ev. publiserte arbeider), og om deler av slike er tenkt å inngå i avhandlingen
• ressurssituasjonen for prosjektet
• eventuelle samarbeidspartnere eller forskernettverk som søker skal knytte seg til

5.1.6.4 Faglige og materielle ressurser

Grunnenheten skal sikre at søkeren har til disposisjon nødvendige faglige og materielle ressurser for gjennomføring av forskningsprosjektet. Grunnenheten har det overordnede ansvaret for at infrastrukturen og de nødvendige ressurser er tilgjengelige. For søkere med ekstern arbeidsplass inngås det avtale om faglige og materielle ressurser i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt.

5.1.6.5 Residensplikt

Ph.d.-programmet er en organisert forskerutdanning, og ph.d.-kandidaten skal normalt tilbringe minimum ett årsverk ved Universitetet i Oslo (residensplikt). Residensplikten kan fordeles over maksimum tre perioder. Residensplikten kan reduseres dersom det kan dokumenteres at ph.d.-kandidaten er i et aktivt forskningsmiljø, og at de faglige krav til veiledning blir ivaretatt i dette.

I avtalen skal det fremgå hvordan residensplikten er tenkt overholdt. Det er instituttets ansvar i samarbeid med de(n) interne veileder(e) å påse at residensplikten overholdes.

Utfyllende regel til § 5.2 Opptaksvedtak

5.2.1 Opptak

Fakultetet meddeler avgjørelsen vedrørende opptak til søker og grunnenhet. Når søknaden er godkjent og underskrevet av fakultetet, er den å anse som en avtale for gjennomføring av ph.d.-programmet (§ 6).

5.2.2 Studierett

Søkere får ved opptak til ph.d.-programmet studierett til ph.d.- og mastergradsemner ved UiO og kan ta emner som skal inngå i opplæringsdelen uten å betale semester- og kopiavgift. Emner ved andre institusjoner reguleres av disse institusjonene.

Stipendiater får automatisk midlertidig studierett i seks måneder fra tiltredelsesdato. Midlertidig studierett bortfaller etter tre måneder dersom fakultetet ikke har mottatt søknad om opptak til ph.d.-programmet.

Utfyllende regel til § 5.3 Opptaksperiode

5.3.1 Opptaksperiode

Ph.d.-kandidat/veileder sender søknad om opptak til MNs ph.d.-program til grunnenheten innen to måneder gjeldende fra tiltredelsesdato i stipendiatstilling. Grunnenheten sender søknad om opptak til MNs ph.d.-program til fakultetet innen tre måneder gjeldende fra tiltredelsesdato i stipendiatstilling (feriemåneden juli holdes utenfor).

5.3.2 Forlengelse av avtaleperiode

Ph.d.-kandidaten sender søknad om forlengelse av avtaleperiode til grunnenheten. Søknadsskjema skal benyttes.

Avtaleperioden kan også søkes utvidet for ph.d.-kandidater som tar på seg andre faglige oppgaver i tillegg til forskerutdanningen og pliktarbeidet. Oppgavene skal være avklart mellom ph.d.-kandidat, veileder og grunnenhet på forhånd. Fakultetet informeres om forholdet.

Grunnenheten plikter å følge opp at alle aktive kandidater har gyldige ph.d.-avtaler.

Ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver plikter å påse at fakultetet informeres om permisjoner.

5.3.3 Endring av avtale

Faglige endringer som forsinker gjennomføringen av forskningsprosjektet i forhold til inngått avtale, skal forelegges grunnenhet for vurdering og anbefaling før saken sendes fakultetet for godkjenning.

5.3.4 Pliktarbeid

Ph.d.-kandidatens pliktarbeid i stipendiatstilling bør være meritterende i forhold til senere tilsetting i forsknings- og undervisningsstillinger. Som pliktarbeid skal stipendiaten først og fremst få undervisningsoppgaver. Eksempler er:

• undervisning på bachelor- og masternivå
• innsamling og tilrettelegging av materiale for undervisningen
• eksamensarbeid
• veiledning på bachelor- og masternivå

Tid benyttet til:

• pålagt pedagogisk opplæring
• verv og styrearbeid ved UiOs offisielle organer

skal telle som pliktarbeid.

Annet pliktarbeid er mulig etter søknad til grunnenheten.

Pliktarbeid forventes fordelt jevnt utover tilsettingsperioden. Grunnenheten skal tilrettelegge pliktarbeidet slik at ph.d.-kandidater får muligheten til å ha utenlandsopphold på minst seks måneder i tilknytning til ph.d.-arbeidet.

§ 7 Veiledning

Utfyllende regel til § 7.1 Veiledningens innhold

7.1.1 Veileders ansvar

Veilederne skal holde seg orientert om fremdriften i ph.d.-kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til fremdriftsplanen. Veilederne skal også være jevnlig tilgjengelige for muntlig/skriftlig dialog med ph.d.-kandidaten. Der eksterne veiledere er involvert har den interne veilederen et særlig ansvar for å kvalitetssikre prosjekt og tilknytte ph.d.-kandidaten til fakultetets fagmiljøer.

7.1.2 Kandidatens ansvar

Ph.d.-kandidaten skal overholde den avtalte residensplikten, være i aktiv dialog med alle veilederne om sin progresjon, samt forelegge utkast til skriftlige arbeider for diskusjon med veilederne.

Utfyllende regel til § 7.2 Oppnevning av veiledere

Hver ph.d.-kandidat skal følges opp av minst to aktivt fungerende veiledere gjennom hele ph.d.-programmet. Veilederne skal ha doktorgrad og/eller professor- eller førsteamanuensiskompetanse.

En veileder bør normalt ikke påta seg hovedansvar for mer enn seks kandidater. Dersom antallet ønskes utvidet, skal dette begrunnes særskilt.

Grunnenheten har ansvar for at eksterne veiledere blir informert om de forskrifter og regler som gjelder for ph.d.-utdanningen samt dokumentet Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader.

De oppnevnte veilederne kan ikke ha nære personlige relasjoner til ph.d.-kandidaten eller til andre i veiledergruppen.

7.2.1 Endringer i veiledergruppen

Ph.d.-kandidat og veileder(e) kan ved enighet anmode fakultetet om å oppnevne ny(e) veileder(e) for ph.d.-kandidaten. Veileder(e) kan ikke fratre før ny(e) veileder(e) er oppnevnt av fakultetet. Hvis en ph.d.-kandidat eller veileder finner at den annen part ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til dette reglementet, plikter den part som hevder at det foreligger brudd på forpliktelser å ta dette opp med den annen part. Kandidat og veileder skal i fellesskap søke å finne en løsning på den situasjonen som er oppstått. Dersom partene ikke finner en løsning, skal de kontakte det lokale ph.d.-utvalget for videre drøfting. Dersom partene etter slik drøfting fortsatt ikke har kommet frem til enighet om hvordan situasjonen skal løses, kan kandidat eller veileder be om å få oppløst veiledningsforholdet. En anmodning om oppløsning av veiledningsforholdet skal stiles til fakultetet, men sendes via grunnenheten. Anmodningen sendes av den part som reiser saken med kopi til den annen part.

Hovedveileder skal ha fast vitenskapelig stilling eller være amanuensis-II / professor-II ved en av fakultetets grunnenheter. Midlertidig tilsatte ved en av fakultetets grunnenheter kan, etter søknad fra instituttet, gis ansvar som hovedveileder. Faglig sterke forskere ved faglig sterke samarbeidende forskningsinstitusjoner kan tilsvarende gis ansvar som hovedveileder etter begrunnet søknad fra grunnenheten. Det skal i begge tilfeller redegjøres for robustheten i veiledergruppen.

§ 8 Opplæringsdel

Utfyllende regel til § 8.1 Regelverk, formål, innhold og omfang

Fakultetet selv fastsetter hvilke elementer som kan inngå i opplæringsdelen. Det faglige innholdet kvalitetssikres av den grunnenhet som ph.d.-kandidaten har tilknytning til.

8.1.1 Opplæringsdelens omfang, sammensetning og innhold

Opplæringsdelen består av delene A og B. Opplæringsdelen skal være på mellom 30 og 40 studiepoeng, og godkjennes av fakultetet etter anbefaling fra hovedveilederen og ph.d.-utvalget ved grunnenheten.

Innholdet av opplæringsdelen skal, sammen med arbeidet med avhandlingen, gi faglig bredde og fordypning. I tillegg skal opplæringsdelen bidra til å oppnå forventet læringsutbytte i tråd med ph.d.-programmets læringsutbyttebeskrivelser. Opplæringsdelen må være fullført og bestått i sin helhet før ph.d.-kandidaten kan søke fakultetet om å få avhandlingen bedømt.

Inntil 10 studiepoeng av tidligere avlagte emner/kurs, som ikke er eldre enn 2 år ved opptaksdato og som ikke inngår i tidligere avsluttede grader, kan innpasses i opplæringsdelen.

Alle emner som skal inngå i opplæringsdelen, må normalt ha avsluttende eksamen med karakterfastsettelse.

Skal forskerkurs inngå i opplæringsdelen, må ph.d.-utvalget ved grunnenheten evaluere forskerkursets innhold, faglige nivå, omfang, vurderingsform og antall studiepoeng. Forskerkurs tildeles 1 studiepoeng for 25-30 timer arbeid.

Del A på 15 studiepoeng skal bestå av:

• 5 studiepoeng innen et emne i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode;
• 10 studiepoeng i avanserte faglige/vitenskapelige ph.d.-emner og/eller avanserte forskerkurs med avsluttende eksamen eller en annen vurderingsform.

Del B på 15-25 studiepoeng kan bestå av:

• ph.d.-emner, emner/kurs i generiske ferdigheter og/eller forskerkurs med avsluttende eksamen eller en annen vurderingsform;
• forskerkurs og emner/kurs i generiske ferdigheter uten godkjent vurderingsform, der kandidaten avlegger en muntlig eksamen i form av et seminar ved grunnenheten. Seminaret skal vurderes av minst to sensorer;
• spesialpensum i form av litteratur og metodiske studier innen temaer eller fagområder der det ikke foreligger egnet undervisningstilbud. Spesialpensum skal beskrives på eget skjema hvor innhold, faglig nivå, omfang, vurderingsform og antall studiepoeng angis tilsvarende andre emnepresentasjoner på fakultetets nettsider. Pensumbeskrivelsen må være godkjent av ph.d.-utvalget ved grunnenheten før eksamen avlegges;
• mastergradsemner, inntil 10 studiepoeng, med karakter A eller B;
• bachelorgradsemner, inntil 10 studiepoeng, med karakter A eller B. Kan inkluderes i særskilte tilfeller for å understøtte tverrfaglighet og å oppnå forventet læringsutbytte.

8.1.2. MSCA Doctoral Networks-kurs (tidligere ITN)

Ph.d.-kandidater med tilhørighet til Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) Doctoral Networks skal ha kurset MNSES9100 Science, Ethics and Society (5 studiepoeng). Kurs gitt gjennom MSCA Doctoral Networks kan utgjøre opp til 25 av de 30 obligatoriske studiepoengene i fakultetets opplæringsdel. Kursene krediteres i henhold til vurderingene gitt fra MSCA-nettverket. Ph.d.-kandidater med tilhørighet til MSCA Innovative Training Networks (ITN) omfattes også av denne paragrafen.

8.1.3. Kurs for CompSci-programmet

Ph.d.-kandidater med tilhørighet til CompSci-programmet skal ha kurset MNSES9100 Science, Ethics and Society (5 studiepoeng). Kandidatene skal også ha FYS4150 Computational Science (10 studiepoeng) og FYS-STK4155 Applied Data Analysis and Machine Learning (10 studiepoeng) i sin opplæringsdel. De resterende 5 av de 30 obligatoriske studiepoengene i fakultetets opplæringsdel skal dekkes gjennom CompSci-programmets årlige workshoper.

§ 9 Rapportering

Utfyllende regel til § 9 Rapportering

Tredjesemesterrapportering skal skje først etter tolv måneder, men ikke senere enn femten måneder etter tilsetting. Resultater som er oppnådd i perioden skal presenteres for en komité, og ph.d.-kandidaten skal redegjøre for eventuelle avvik fra fremdriftsplan. Grunnenheten setter fritt sammen en kompetent komité bestående av minst tre medlemmer. Veiledningsforhold skal drøftes både med og uten veileder til stede. Komiteen skal forsøke å avdekke eventuelle problematiske forhold. En oppsummering med komiteens konklusjoner sendes til grunnenhetens ph.d.-utvalg og til fakultetet.

Det er grunnenhetens ansvar å sørge for årlig rapportering fra kandidat og veiledere. Når grunnenheten har mottatt alle rapporter, utarbeides det en oppsummering som sendes fakultetet. Eventuelle vesentlige avvik fra en kandidats tidsplan eller andre spesielle forhold skal spesifiseres og kommenteres i oppsummeringen.

§ 10 Avhandlingen

Utfyllende regel til § 10.1 Krav til avhandlingen

Det påhviler veilederne et ansvar for å ta kravet om publiserbarhet med i betraktning ved valg av forskningsprosjekt. I løpet av arbeidet med avhandlingen skal som hovedregel deler av arbeidet sendes inn for publisering i internasjonale tidsskrifter og/eller presenteres på internasjonale konferanser.

Avhandlingen leveres normalt i form av artikler som er knyttet sammen til et hele (overbygning) med en innledning til arbeidet og en sammenfatning av de viktigste resultater og konklusjoner. Overbygningen skal også sammenstille de problemstillinger og konklusjoner som legges frem i delarbeidene i et helhetlig perspektiv, og på denne måten dokumentere sammenhengen i avhandlingen.

Dersom en avhandling i form av en monografi er basert på underliggende publikasjoner med flere medforfattere skal avhandlingen innleveres med medforfattererklæringer for alle relevante publikasjoner.

Dersom en artikkel tidligere er benyttet i en avhandling eller er tenkt benyttet i en fremtidig avhandling, så skal det redegjøres spesielt for arbeidsdelingen mellom de ulike ph.d.-kandidatenes bidrag. Mastergradskandidaters bidrag skal beskrives.

Avhandlingen skal skrives på engelsk.

§ 12 Innlevering

Utfyllende regel til § 12.1 Innlevering av avhandlingen

Grunnenheten skal motta ph.d.-kandidatens søknad om å få avhandlingen bedømt senest tre måneder før tentativt planlagt disputas. Endelig dato for disputas skal ikke fastsettes før vurdering av avhandlingen er godkjent av fakultetet.

Komiteen har seks uker for å bedømme avhandlingen, og ph.d.-kandidaten har to uker på å kommentere innstillingen.

Vedlagt søknaden skal følge en elektronisk versjon av avhandlingen og forslag til bedømmelseskomité fra hovedveileder (se § 13). Grunnenheten kvalitetssikrer og anbefaler forslaget som oversendes fakultetet sammen med søknaden.

Vedlagt søknaden skal følge medforfattererklæringene, oversikt over opplæringsdelen.

§ 13 Oppnevning av bedømmelseskomité

Utfyllende regel til § 13 Oppnevning av bedømmelseskomité

Ett medlem (tredjemedlemmet) i bedømmelseskomiteen representerer grunnenheten og fungerer som administrator av komiteen. Dette medlemmet skal sørge for at tidsfrister overholdes, at bedømmelsen tilfredsstiller kravene til faglig kvalitet og at de eksterne komitemedlemmene gjøres kjent med hele bedømmelsesprosessen. Administratoren av komiteen skal delta aktivt i vurdering av avhandlingen.

Forslag til bedømmelseskomité føres på eget skjema og skal inneholde følgende:

• navn på kandidat
• avhandlingens endelige tittel
• fullt navn, tittel, arbeidssted og adresse til alle medlemmer
• begrunnelse for valg av komitémedlemmer
• erklæring om at den foreslåtte komités medlemmer er forespurt og har sagt seg villige til å påta seg oppgaven
• habilitetserklæringsskjema for hvert enkelt komitémedlem
• tredjemedlemmet skal være ansatt ved MN/NHM
• to av medlemmene skal være uten tilknytting til MN/NHM

Komiteen skal vurderes og godkjennes av fakultetet som informerer grunnenheten om resultatet av vurderingen. Grunnenheten informerer ph.d.-kandidaten og bedømmelseskomiteens medlemmer om oppnevnelsen. Grunnenheten skal påse at bedømmelseskomiteens medlemmer får tilsendt et eksemplar av avhandlingen og en kopi av gjeldende reglement. Grunnenheten er ansvarlig for å tilby tredjemedlemmet opplæring i disputasrutiner slik at disse kan formidles til opponentene.

Dersom en tidligere refusert avhandling leveres inn i omarbeidet versjon for ny bedømmelse, bør minst ett medlem fra den opprinnelige bedømmelseskomiteen delta i den nye komiteens arbeid.

§ 14 Bedømmelseskomiteens arbeid

Utfyllende regel til § 14.2 Omarbeiding av innlevert avhandling

Bedømmelseskomiteen får en frist på seks uker fra de har mottatt avhandlingen til å avgi sin innstilling.

Komiteen skal konkludere om:

• avhandlingen er verdig til å forsvares uten endringer
• avhandlingen er verdig til å forsvares, men avhandlingen har mindre mangler som skal rettes før forsvaret. Ph.d.-kandidaten skal normalt være i stand til å gjøre dette innen to måneder. Ingen ny bedømming er da nødvendig
• avhandlingen har betydelige mangler som skal rettes/omarbeides før den eventuelt kan forsvares. Ph.d.-kandidaten skal normalt være i stand til å gjøre omarbeidingen innen seks måneder. Den omarbeidete avhandlingen skal bedømmes på nytt av den opprinnelige bedømmelseskomiteen
• dersom bedømmelseskomiteen finner at en avhandling ikke kan rettes opp innen seks måneder, skal den refuseres. Ph.d.-kandidaten har krav på og skal få en detaljert skriftlig redegjørelse/begrunnelse for refusjonen

Dersom avhandlingen pålegges omarbeiding slik at bedømmelseskomiteen må vurdere den reviderte avhandlingen for å avgjøre om den er verdig til å forsvares for ph.d.-graden (§14.3), har bedømmelseskomiteen ny frist på seks uker fra de mottar den omarbeidete avhandlingen til å avgi sin endelige innstilling.

Utfyllende regel til § 14.3 Bedømmelseskomiteens innstilling

Grunnenheten oversender komiteens innstilling til ph.d.-kandidaten. Komiteens endelige innstilling, med eventuelle merknader fra ph.d.-kandidaten, vurderes av grunnenheten før den sendes fakultetet med eventuelle kommentarer. Innstillingen må være fakultetet i hende senest fire uker før planlagt disputas og skal inneholde momenter rundt:

• avhandlingens fagområde
• overbygning av avhandlingen
• kort beskrivelse av innhold og målsetting for arbeidet
• ph.d.-kandidatens originale bidrag og selvstendighet
• avhandlingens kvalitetsmessige nivå (sterke og svake sider)
• ph.d.-kandidatens oversikt over fagfeltet og plassering av egen forskning i en større sammenheng
• avhandlingens tekniske kvalitet (disposisjon, skriftlig fremstilling, helhetsinntrykk, nivå i internasjonal sammenheng)

§ 15 Fakultetets behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

Utfyllende regel til § 15 Fakultetets behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

Komiteen har seks uker til å bedømme avhandlingen. Ph.d.-kandidaten gis en frist på ti arbeidsdager til å komme med merknader til innstillingen.

§ 17 Offentliggjøring av avhandlingen

Utfyllende regel til § 17.1 Fakultetets krav til den trykte avhandlingen

Ph.d.-kandidaten skal levere det populærvitenskapelige sammendraget samt skjema for personalia til grunnenheten senest fire uker før planlagt disputas. Den populærvitenskapelige beskrivelsen skal starte med en kortfattet og lett forståelig pressemelding. Denne kan fungere som en innledning eller et supplement til den populærvitenskapelige beskrivelsen.

Utfyllende regel til § 17.2 Offentliggjøring

Tildeling av doktorgraden kan kun skje på bakgrunn av materiale som er tilgjengelig i avhandlingen. Grunnenheten skal totalt trykke 40 eksemplarer av avhandlingen. Senest 14 dager før disputasen skal ett eksemplar være levert til Fakultetsbiblioteket samt seks eksemplarer være sendt til Nasjonalbiblioteket i Rana. Eksemplarer av avhandlingen skal være tilgjengelige under disputasen.

§ 18 Doktorgradsprøve

Utfyllende regel til § 18.1 Prøveforelesning

Prøveforelesningen skal foregå på engelsk og arrangeres av grunnenheten som også sørger for kunngjøring. Prøveforelesningen skal vare i 45 minutter. Formålet for prøveforelesningen er å teste ph.d.-kandidatens evner til å formidle forskningsbasert kunnskap utenfor ph.d.-kandidatens spesialfelt. Tema for oppgitt emne skal derfor ikke hentes fra sentrale problemstillinger i ph.d.-arbeidet. Oppgitt emne fastsettes av komiteen.

Komiteens innberetning av prøveforelesningen skal utarbeides på særskilt skjema. Følgende momenter skal inngå i vurderingen:

• ph.d.-kandidatens valg av stoff
• struktur/organisering av forelesningen
• forståelse og modenhet
• presentasjonsteknikk, inklusiv bruk av visuelle hjelpemidler

Senest to uker før prøveforelesningen sender grunnenheten melding til fakultetet om når og hvor prøveforelesning og disputas skal finne sted. Ti arbeidsdager før disputas får ph.d.-kandidaten tema av grunnenheten.

Utfyllende regel til § 18.2 Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Disputasen skjer på engelsk og i UiOs lokaler.

Lederen ved grunnenheten leder disputasen på vegne av dekanen, etter en mal for gjennomføringen. Dersom han/hun er forhindret, kan disputasen ledes av nestleder eller en habil professor/førsteamanuensis ved grunnenheten. Ph.d.-kandidatens veiledere eller administrator av bedømmelseskomiteen kan ikke lede disputasen.

Disputaslederen gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen samt gir en kort, formell introduksjon av ph.d.-kandidaten.

Ph.d.-kandidatens redegjørelse skal være på maksimalt 30 minutter.

Den første av opponentene plasserer ph.d.-kandidatens arbeid inn i en internasjonal vitenskapelig sammenheng.

Etter at forsvaret er avsluttet avholder bedømmelseskomiteen et kort møte. Disputasleder informerer deretter om bedømmelseskomiteens vurdering av disputasen.

Etter at disputasen er avsluttet, utarbeider bedømmelseskomiteen en innberetning på særskilt skjema. Innberetningen skal inneholde en vurdering av følgende punkter:

• ph.d.-kandidatens presentasjon av sin avhandling
• ph.d.-kandidatens forsvar av sin avhandling
• avhandlingens nivå sammenliknet med det generelle vitenskapelige nivået ved vedkommende opponenters hjemmeinstitusjon

Dersom det ved en eventuell ex auditorio opposisjon fremkommer vesentlige innvendinger, skal dette nevnes i vurderingen.

§ 23 Ikrafttredelse og overgangsregler

Utfyllende regel til § 23.1 Ikrafttredelse

MNs reviderte utfyllende regler til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo trer i kraft straks, og samtidig oppheves MNs utfyllende regler av 12. februar 2008. Dekan har fullmakt til å godkjenne endringer i utfyllende regler. Fakultetsstyret skal orienteres om disse endringene dersom de er vesentlige.