Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Ronald Pethig, University of Edinburgh, UK
- Professor Lars Mørkrid, Oslo Universitetssykehus, Norge
- Professor Eli Olaug Hole, Universitetet i Oslo, Norge
Leder av disputas
Sammendrag
Elektrisk impedans handler om hvordan strøm ledes i et materiale. Når dette måles i et biologisk materiale, som i deler av kroppen vår, kan det gi oss verdifull informasjon om vår helse. Dette arbeidet omfatter forskning og utvikling av flere biomedisinske sensorer som bruker elektrisk impedans som målemetode, med kliniske bruksområder innen dermatologi, nevrologi, psykologi, organtransplantasjon, kirurgi og diabetes. Forskningen tyder på at teknologiene kan brukes til måling av svetteproduksjon, redusert blodforsyning til organer, aktivitet i sentralnervesystemet, stressresponser, lokalisering av blodårer og kanskje også varsle kraftige blodsukkerfall hos diabetespasienter.
Elektrodene er det nærmeste leddet til kroppen i en slik sensor, og forskningen viser at deres egenskaper er kritiske for å få riktige målinger, både for målinger som gjøres via elektroder som klistres på huden, og for små elektroder av metall som føres inn i vevet. Selve impedansmålingen utføres via elektronikk som er koblet til elektrodene, og konstruksjonen av denne elektronikken er viktig både for å få gode målinger og for at utstyret skal være enkelt å bruke. I dette arbeidet har det blitt utviklet trådløst utstyr som kan måle impedansen hos pasienter som beveger seg fritt. For at impedans-målingene skal ha noe verdi for helsepersonellet bør de regnes om til en fysiologisk parameter, f.eks. et tall eller en kurve som forteller noe om kroppsfunksjonen til pasienten. Forskning på tolkningen av impedans-signaler fra huden ført til en bedre forståelse av koblingen mellom hudens impedans og svetting, noe som vil gjøre målingene mere forståelig i klinisk bruk. Analyse av signaler fra en sensor som endrer impedans etter vevets karbondioksid-innhold har ledet til en algoritme for tidlig varsling av redusert blodtilførsel til hjertemuskelen.
Teknologiene har blitt testet klinisk for behandlings-evaluering av pasienter med overdreven svetting, og preklinisk for deteksjon av redusert blodtilførsel til hjertemuskel og lever. Basert på disse resultatene, diskutert i lys av deres funksjon og kliniske behov, vil teknologien kunne komme til nytte for pasienten i form av bedre diagnostikk, behandlings-evaluering og overvåkning av pasienten etter operasjoner. Totalt sett har arbeidet både ført til nye biomedisinske sensorer og til kunnskap som kan føre til forbedring av eksisterende teknologi eller hvordan det brukes.
For mer informasjon
Kontakt Ekspedisjonskontoret:
e-post: ekspedisjon@fys.uio.no
Telefon: 22 85 64 28