Kort bakgrunn:
- I fjor hadde vi obligatorisk oppmøte til regneøvelser. Mange var veldig fornøyd, men mange var også veldig misfornøyd med å «bli tvunget til å sitte der for å gjøre noe de hadde gjort bedre hjemme». At mange er negative til å være der gir en del støy i grupperommet (folk som driver med andre ting), noe mange studenter har kommentert.
- Seminarene fikk veldig god tilbakemelding, men bare omtrent 1/3 av studentene møtte opp, sikkert fordi de har høyt arbeidspress i andre kurs og måtte prioritere regneøvelser
- I en så stor studentgruppe er det et betydelig antall studenter som har familieforpliktelser, jobb, lang reisevei og helseutfordringer som gjør at det er vanskelig med mye obligatorisk oppmøte
- Siden studentene aldri får tilbakemelding på skriftlig arbeid gjennom semesteret, kan vi heller ikke stille krav til hvordan de besvarer oppgavene på eksamen. Mange er ekstremt slurvete og det er vanskelig å se om de faktisk forstår oppgaven eller bruker likninger «blindt». Ved å ha hverandreretting med retteveiledning kan vi vise dem at vi stiller krav til begrunnelse, lesbarhet, enheter, gjeldende sifre osv.
- En fleksibel ordning er et forsøk på å kombinere ansvar for egen læring med formynderisk tvang på en måte som gjør at studentene føler de får tillit til å utforme sin egen læringshverdag (og tillit er motivrende)
Jeg tenker meg at de fleste kombinasjoner av 15 poeng gir et ganske godt læringsutbytte. Gjør de unna alt de første 5 ukene mister de organisert jobbing med mye av pensum, men har til gjengjeld fått mye utbytte av første del, med gode arbeidsmetoder, og er kanskje rustet til å ta mye av resten på egenhånd. Å velge bare den ene aktiviteten i hver eneste uke gjennom semesteret gir også et godt grunnlag.
Jeg kommer forresten til å skrive på kurssidene og si fra på forelesning om at jeg ikke godtar legeerklæringer - studentene har selv ansvar for å legge opp semesteret slik at det er rom for at de blir syke underveis.