Kritisk analyse av fysikkinnhold i nye læreplaner i fysikk/naturfag i norsk skole

Hvilke begreper, teorier og arbeidsmåter innen fysikk beskrives i de nye læreplanene for norsk skole, og hvordan samsvarer dette med vitenskapsteoretiske perspektiver, samfunnets behov, historiske linjer og formål med utdanningen?

Hva er de sentrale begrepene og «store ideene» fra fysikkfaget som alle elever bør få med seg fra skolegangen og inn i livet? I perioden 2020-2022 ble det innført nye læreplaner i naturfag (2020) og fysikk programfag (2021-2022) som del av læreplanreformen Kunnskapsløftet LK20. En teoretisk rettet fysikkdidaktikk-oppgave kan være en kritisk analyse av fysikk-innholdet i de nye læreplanene. Oppgaven kan også avgrenses til bare deler av fysikkfaget eller til bare visse skoletrinn, f.eks. ungdomstrinn og naturfaget i Vg1. En slik oppgave kan også utvides med en liten, empirisk undersøkelse, f.eks. blant lærere, fysikere eller elever, om deres tanker om og erfaringer med læreplanen. For å velge denne oppgaven, bør du like å reflektere over store spørsmål og ha lyst til å sette deg inn i teorier for læreplaner og for skolens oppgave og funksjon i samfunnet, og for hva fysikk er (altså vitenskapsteori). 

Fagdidaktisk forskning benytter seg av samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, for eksempel i form av tekstanalyse eller spørreskjemaer eller intervjuer av elever, studenter eller lærere. Det innebærer at masterstudenter i fysikkdidaktikk ofte trenger å inkludere emner på UV-fakultetet i sine masteremner. Oppgaven kan være på 60 stp. (for studenter på Fysikk og astronomi) eller 30 stp. (for studenter på Lektorprogrammet).

Veiledere: Maria Vetleseter Bøe (m.v.boe@fys.uio.no), Ellen K. Henriksen (e.k.henriksen@fys.uio.no )

Tags: læreplan, fysikk
Published June 7, 2019 1:39 PM - Last modified Aug. 31, 2022 8:54 AM

Supervisor(s)

Scope (credits)

60