I et eksperiment med kolliderende stråler tvinger man to stråler av høyenergetiske partikler til å kollidere med hverandre.
Fordelen med dette er at begge strålene har mye bevegelsesenergi 
slik at det er mer sannsynlig at en kollisjon mellom dem vil produsere en tung partikkel enn det ville vært i et fast-målseksperiment (med bare en stråle) ved samme stråle-energi. Siden vi her har å gjøre med partikler med mye bevegelsesmengde, har de korte bølgelengder og er derfor utmerkede prosjektiler.