De tidligste tider - 1550 : Oldtiden

Grekerne bidro mye innen fysikk ved å utvikle grunnstrukturen til dagens partikkelteori; slik som bevaring av materie, atomteori, etc. Veldig få nyutviklinger skjedde i århundrene etter den greske perioden. Når renessansens intelektuelle styrke gjorde inntog i fysikkfeltet forkastet Copernicus og andre store tenkere de greske ideene til fordel for nye ideer basert på empiriske metoder. Siden teoriene til Copernicus endte den gamle vitenskapelige forståelsen så vel som begynte den nye naturvitenskapelige revolusjonen, er det passende å inkludere han sammen med oldtidens tenkere.

 


624-547 f.Kr.

Thales av Milet postulerte at vann er den grunnleggende substansen til Jorda. Han var også kjent med de tiltrekkende kreftene til magneter og rav som ble gnidd på.

580-500 f.Kr.

Pythagoras mente at Jorda var rund. Han søkte etter en matematisk forståelse av universet.

500-428 f.Kr., 484-424 f.Kr.

Anaxagoras og Empedokles. Anaxagoras utfordret den greske enigheten om tilblivelse og ødeleggelse av materie ved å lære bort at endringer i materie skjer på grunn av forskjellige ordninger av udelelige partikler (det han underviste ble derfor en forgjenger til loven om bevarelse av materie). Empedokles reduserte disse udelelige partiklene inn i fire elementer: jord, luft, ild og vann.

460 - 370 f.Kr.

Demokrit utviklet teorien om at universet består av tomrom og et (nesten) uendelig antall usynlige partikler som kan skilles fra hverandre ved hjelp av form, posisjon og ordning.

384-322 f.Kr.

Aristoteles formet en samling av vitenskapelig kunnskap. Mens det er vanskelig å peke på en bestemt teori, har det totale resultatet av hans arbeid vært å skaffe den fundamentale basisen til vitenskap for et årtusen.

310-230 f.Kr.

Aristarkhos beskriver en kosmologi som er identisk med den som Copernicus foreslår 2000 år senere. Men, på grunn av den enorme statusen til Aristoteles, ble Aristarkhos' heliosentriske modell forkastet til fordel for den geosentriske modellen.

287-212 f.Kr.

Arkimedes var en stor pioner innen teoretisk fysikk. Han kom med det grunnleggende innen hydrostatikk.

70-147 e.Kr.

Ptolemaios av Alexandria samlet sammen datidens kunnskap om optikk. Han fant også opp en kompleks teori om planetbevegelser.

~1000 e.Kr.

Alhazen, en araber, skrev 7 bøker om optikk.

1214 - 1294 e.Kr.

Roger Bacon underviste at for å lære om naturens hemmeligheter må vi først observere. Han kom derfor med ideen om at folk kan utvikle deduktive teorier ved å bruke bevis fra naturen.

1473 - 1543 e.Kr.

Nicholaus Copernicus satt fram en teori om at jorda beveger seg rundt sola. Denne heliosentriske modellen var revolusjonerende på den måten at den utfordret det tideligere dogmet om den vitenskapelige autoriteten til Aristoteles, og brakte med seg opprør innen naturvitenskap og filosofi.

 

Publisert 24. feb. 2011 09:48