Skoggrensa beveger seg oppover i den norske fjellheimen. For å finne ut hvor langt opp, så inviterer forskerne fra NHM og geo til forskningsdugnad der alle kan delta.
Naturhistorisk museum (NHM) og Den Norske Turistforening (DNT), får 2 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til å gjennomføre et folkeforskningsprosjekt om vegetasjonsendringer i fjellet.
Prosjektet gjennomføres sommeren 2018, og har som mål å motivere folk i alle aldre til å utforske norsk natur og klimautfordringer på en ny og spennende måte. Bli med på skogjakt!
![](/geo/english/research/groups/latice/news/bilder/tregrense-bilde-507px.jpg)
Klimakommunikasjon og kule premier
Folkeforskningen utformes som en nasjonal konkurranse hvor registreringer av lokalt høye tregrenser vil kunne gi flotte tur-relaterte premier. Også gode bilder og ivrige og/eller svært unge deltakere vil kunne kjempe om premier.
Den Norske Turistforening fyller 150 år i 2018, og folkeforskningsprosjektet vil bli en del av deres jubileumsfeiring gjennom sommeren. Både DNT og NHM håper jubileet vil skape ekstra oppmerksomhet rundt folkeforsknings- initiativet spesielt og klimaendringer generelt, forteller prosjektleder og førsteamanuensis ved NHM, Anders Bryn:
– Dette er et utrolig spennende prosjekt, både for oss som forsker på klima- og vegetasjonsendringer og for alle dem som ferdes i og er interessert i naturen. Ikke bare får man konkurrere om skikkelig kule premier, man får også utforske og oppleve naturen, prøve seg som klimaforsker og lære mer om miljøutfordringene Norge står ovenfor i dag.
Vi tror dette vil kunne gi turgåere en nærhet til hvordan klimaendringene påvirker oss der de selv befinner seg, at endringene vil medføre mer enn ”bare” issmelting i Arktis.
Skal utvikle egen app og digital utstilling
Gaven fra Sparebankstiftelsen DNB skal blant annet brukes på utviklingen av en egen applikasjon som skal gjøre det enkelt å registrere de øverste trærne deltakerne finner på tur. Informasjonen som skal noteres om hvert funn er blant annet posisjon, høyde over havet, treslag og trehøyde. Alt som registreres i appen vil vises både der og på en tilhørende nettside, slik at alle kan få oversikt over hva som allerede er registrert i området de befinner seg i.
De aller fleste har i dag mobiltelefonen med seg over alt. Og når forskningsutstyret allerede finnes i lomma, er håpet vårt at terskelen blir lav for å gjøre noe ekstra spennende ut av turene man skal på. Forhåpentligvis kan konkurranseaspektet også virke som en ekstra motivasjon til å komme seg ut, forteller Bryn.
Det er tross alt den oppvoksende generasjonen som vil oppleve de fulle konsekvensene av klimaendringene, og vi mener derfor at det er sentralt å få dem engasjert i utfordringene.
Faglig forankring og ny formidlingsarena
Informasjonen som samles inn om tregrensene, vil bli viktig for klimaforskningen. Først og fremst for å anslå hvor mye grensene har endret seg de siste tiårene, noe som igjen kan hjelpe oss å forutsi hvordan fjellene i Norge kan bli seende ut i fremtiden
Prosjektet er fra UiO sin side knyttet til forskningssamarbeidet LATICE (Land-Atmosphere Interactions in Cold Environments) og Geo-økologisk forskningsgruppe (GEco). I LATICE undersøker de blant annet hvordan klima og vegetasjon påvirker hverandre, og der står vegetasjonsøkologene i GEco sentralt.
– Med prosjektet ønsker vi å vise frem det alle kan se: at vegetasjonen endrer seg med klimaet, forklarer Anders Bryn, NHM som leder prosjektet.
Han utdyper: – Samtidig skal vi også synliggjøre en mindre kjent del av problematikken: at vegetasjonen også påvirker klimaet, gjennom hvor mye solinnstråling den absorberer og hvor mye vann den ”svetter” gjennom bladverket.
På sikt er det planlagt å vise fram resultatene fra folkeforskningen i en egen mini-utstilling ved det kommende Klimahuset ved Naturhistorisk museum på Tøyen.
![](/geo/english/research/groups/latice/news/bilder/landskap_jotunheimen507px.jpg)