Bakgrunn
Kraftig økning i flytrafikken og endret klima har ført til økt forbruk av kjemikalier for å holde fly og banesystemer fri for is og snø. Vintersesongene 2017/2018 og 2018/2019 ble det brukt nesten dobbelt så mye avisingskjemikalier som tidligere år ved Oslo lufthavn, og, basert på trafikkprognoser og klimamodeller, forventer vi at forbruket fortsetter å øke i årene som kommer.
En andel av avisingskjemikaliene ender opp på grøntområdene langs banesystemene, hvor de potensielt kan forurense grunnvannet. Driftserfaringer de siste 21 årene viser at det er vanskelig å overholde grenseverdiene satt av Miljødirektorat, og overvåkningsresultater tyder på at den generelle grunnvannskjemien er påvirket i enkelte områder.
Det er behov for mer kunnskap om den nåværende tilstanden til grunnvannsforekomsten og hvor sårbar den er for påvirkning fra fremtidig lufthavnaktivitet. Oslo lufthavn har derfor etablert et prosjekt som heter Grunnvann 2030 (GV2030). Hovedmålsetningen med prosjektet er å undersøke om dagens og fremtidens bruk av avisingskjemikalier er forenelig med miljømålene for grunnvannsressursen, og hvilke tiltak som eventuelt må gjøres for å nå disse. Gjennom prosjektet ønsker vi også å se på muligheten for å implementere eller utvikle metoder og teknologi som kan bidra til å minimere og eventuelt reversere miljøbelastningen av avisingskjemikalier på grunnvannet.
Oppgaveforslag
- Evaluere effekten av air-sparging
Oslo lufthavn har satt 65 luftebrønner langs vestre rullebane for å øke den naturlige nedbrytingen av avisingskjemikalier i grøntområdene. I denne oppgaven ønsker vi at det gjøres gassmålinger i umettet- og mettet sone for å dokumentere effekten av luftebrønner ved Oslo lufthavn. For å dokumentere effekten i mettet sone gjøres det oksygenmålinger i overvåkningsbrønner som er plassert i nærheten av luftebrønnene, mens det slås jordspyd i nærheten av luftebrønnene for å studere oksygen- og andre poregasskomponenter i umettet sone. Basert på disse resultatene er det ønskelig at det også gjøres en vurdering av redoks-forholdene i umettet sone som er avgjørende for å opprettholde en tilstrekkelig høy nedbrytingshastighet.
- Evaluere effekten av fytoremediering
Ved etablering av grøntområder har Oslo lufthavn brukt en spesialtilpasset frøblanding av grasarter for å øke oppholdstiden og nedbrytingen av avisingskjemikalier langs rullebanene. Effekten av tiltaket er ikke tidligere evaluert. Det er ønskelig at det utføres flere undersøkelser for å studere effekten av fytoremedieringstiltaket:
- Kartlegging av eksisterende grasarter på grøntområdene for å se på dominerende planter, utbredelse, vekstforhold og rotvekst.
- Kartlegging av jordsmonn for å tilpasse gjødsling til jordkvalitet og frøblandinger. Kartleggingen gjennomføres ved at det tas ut prøver med skovlbor, inspeksjonsbor eller lignende. Jordprøvene analyseres for innhold av næringsstoffer, kalk, pH og organisk materiale.
- Kolonneforsøk i lab for å se på renseeffekten av ulike frøblandinger. Det tas ut stedeget jordsmonn til kolonnene for å sikre stedegne mikroorganismer og vegetasjonsdekke.
- Evaluere effekten av gjødsling
Oslo lufthavn gjødsler grøntområdene med kalksalpeter for å tilføre elektronakseptorer som bidrar til å øke nedbrytingen av avisingskjemikalier. Gjødslingen gjennomføres 2-3 ganger per år i henhold til en gjødslingsplan, men effekten av gjødslingstiltaket har i begrenset grad blitt evaluert. For å vurdere effekten av gjødslingen og eventuelt tilpasse gjødslingsplanen er det ønskelig gjennomføre en grundig kartlegging av jord og vann. Jordprøvene analyseres for makro- og mikronæringsstoffer, karboninnhold, og kjemisk oksygenforbruk (KOF), mens vannprøvene analyseres for en rekke basisparametere i tillegg til formiat, glykol, karboninnhold og KOF.
Oppgaven(e) kan tilpasses aktuelle studenters interesser og fagbakgrunn.
Veiledere: A. Sundal og/eller G. Breedveld fra UiO, pluss ekstern veileder fra Avinor.
