NVE utvikler om dagen en landsdekkende aktsomhetskart for kvikkleireskred, der topografiske forhold er automatisk tatt fra Kartverkets landsdekkende lidardatasett (høydedata.no).
Aktsomhetsområdet iht Kvikkleireveileder (NVE 1/2019) defineres som skråninger under marin grense, med mulighet for sammenhengende marin leire, som er brattere enn 1:20 og høyere enn 5 m, både i forhold til skråningsfoten. Problemet er at skråningsfoten som regel ligger under vannflate, og er derfor ikke synlig på vanlige lidar høydedata. For å gå over dette hinderet trenger vi en måte å anslå vanndyp til vassdragene med forenklede tilnærminger som kan bli tatt i bruk i en automatisk beregning.
Første utgaven av aktsomhetskartet bruker formelen presentert i Whitbread et al. (2015), der vassdragets vanndyp kobles til oppstrøms nedbørsfeltsareal. Formelen er utviklet for skotske forhold, og gir et veldig grovt estimat.
Vi ønsker derfor å utvikle en regresjonsmodell som passer bedre til norske forhold og som samtidig er enkel nok for å kunne bli inkorporert i de automatiserte beregningene til aktsomhetskartet.
Det finnes databaser med vanndyp samt tverrsnitt for enkelte vassdrag. I tillegg er det mulig å beregne størrelsen til dreneringsareal til hvert punkt vha GIS-verktøy. Den foreslåtte tilnærmingen vil dermed være å sammenstille dataene og kjøre en regresjonsanalyse. Det kan med fordel ta i bruk flere parametere enn arealet, samt utforskes forskjellige regresjonsmodeller for flere variabler som elvebredde.
Utdanningsbakgrunn:
- Hydrologi
- Geofag
- Geomatikk
Ønskede kompetanser:
- Hydrologiske analyser
- Statistikk
- GIS
- Programmering i Python e.l.
Referanser:
- NVE (2019) Veileder Nr. 1/2019. Sikkerhet mot kvikkleireskred: vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper
- Whitbread, K., J. Jansen, P. Bishop, and M. Attal (2015), Substrate, sediment, and slope controls on bedrock channel geometry in postglacial streams, J. Geophys. Res. Earth Surf., 120, 779–798, doi:10.1002/2014JF003295.
