Siden Norge ble med i romprogrammet Copernicus i 2015 har vi fått et vel av informasjon fra Sentinel-satellittene. Ordet Sentinel betyr vokter på norsk, og det er godt å ha disse satellittene når vi vil følge med på breene våre.
Vi bruker særlig bilder fra to typer av Sentinel-satellittene for å se på breene:
- Sentinel-1 er radarsatellitter som tar bilder uavhengig av lysforhold, polarnatt og skyer.
- Sentinel-2 tar optiske bilder i det synlige og infrarøde spekteret.
Nye bresjøer dukker opp
Sentinel-2-bildene er godt egnet til visuell oppfølging og kartlegging av sjøer som er i kontakt med norske breer, såkalte bresjøer.
Ved mange norske breer dannes det bresjøer i kanten når breen smelter tilbake. Noen av disse er demmet opp av selve breen eller av morene, altså løsmateriale av stein, sand, silt og leire. Fra slike sjøer kan det frigjøres store menger vann i plutselige flommer. Dette kalles jøkullaup fra det islandske ordet «jökulhlaup», som betyr breflom.
Slike plutselige flommer kan gi store materielle skader, sånn som ved Demmevatnet ved Hardangerjøkulen.
Her var det flere store flommer som herjet i Simadalen, den siste i 1938, inntil man fikk bygget tunneler for å senke vannstanden. Breen er blitt tynnere de siste årene, og fra 2014 til 2020 har det igjen vært flere jøkullaup.
Les hele saken og se flere levende bilder på Aftenposten Viten.
Publisert første gang på Aftenposten Viten og i Aftenposten utgave den 24.2.2021.
Gjengitt med tillatelse.