For 56 millioner år siden endret klimaet på jorden seg raskt og temperaturen økte minst 5 grader. Forskerne er nå nærmere å forstå klimaendringene som kalles PETM, og hvorfor de varte i over 150 000 år. Svaret kan være utbrudd av metangass fra kratere offshore Norge.
Aktuelle forskningssaker - Side 5
Hun er en prisvinnende forsker innen plantegeologi, bestselger-forfatter med boka "Lab-Girl" og kåret av Time Magazine til en av verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker. Nå skal Anne Hope Jahren bygge opp en helt ny lab ved CEED/UiO.
Lurer du på hvilke bergarter som er de fem vakreste i verden? Stipendiat Hans Jørgen Kjøll ved Institutt for geofag og Senter for Jordens utvikling og dynamikk presenterer her sine fem favoritter.
Er du på ferie i Norge i sommer, er interessert i den geologiske historien til området du befinner deg i, og har en iPhone/iPad? Da kan du sjekke ut den nye gratis appen Norges Geologi, utviklet av Kjetil Indrevær, postdoktor ved Institutt for geofag.
Permafrosten forsvinner flere steder i landet, noe som øker faren for steinsprang og utslipp av klimagasser. Men hvor er risikoen størst? Et nytt kart gir bedre oversikt.
Nylig foretok en dansk-norsk forskergruppe re-prosessering av tusenvis av flyfoto av Grønlands kystlinje til en 3D modell. Med den kunne de fastslå nøyaktig grenser for innlandsisen på 1970- og 80-tallet, og for eksempel måle endringer i bremassen. Dataene er fritt tilgjengelig for alle.
I 1783 tok den særegne islandske kratervulkanen Laki livet av tusenvis av mennesker i Vest-Europa. Et nytt utbrudd kan komme når som helst – for eksempel i dag eller om 500 år.
Den nordlige halvkule var to-tre grader kaldere sommeren 536. Forskerne er på sporet av hva det kan skyldes. De har mellom annet studert isbrekjerner, samt sett etter historiske kilder.
For tre år siden startet CEED som et SFF ved UiO. Her er et lite tilbakeblikk med Trond H. Torsvik, en nøkkelperson fra søknadsprosess og som senterets direktør frem til nylig. Fra 1. mars tok Carmen Gaina over som direktør, og han får mer tid til forskning.
Siden den industrielle revolusjon har mennesket påvirket karbonkretsløpet. Men i hvor stor grad? Forskerne Helge Hellevang og Per Aagaard har laget en enkel matematisk modell for å skille mellom kildene til karbondioksid i atmosfæren. De er ikke i tvil om at det menneskeskapte karbonutslippet øker.