Jakter på planter som tåler framtidas klima

Varmere, villere, våtere. Det er det de fleste forbinder tenker om framtidsværet. Men i enkelte land, blant annet i deler av Brasil, vil tørke bli en like stor klimautfordring. Det blir flere lange varme og knusktørre dager.

Og når regnet først kommer, så vil det falle ned i enorme mengder. De tradisjonelle 20-årsflommene vil frem mot neste århundreskiftet bli til 10-15 årsflommer.

Dette er dårlige nyheter for flere sentrale jordbruksprodukter.

- Mais sliter i tørken

- I deler av Brasil vil disse klimaendringene føre til at mais-produksjonen blir kraftig redusert. Maisplanten tåler tørken dårlig. Vi ser tegn til dette allerede og det vil bare øke på fram mot neste århundreskifte, sier professor og klimaforsker Frode Stordal ved Institutt for geofag ved UiO.

I samarbeid med den brasilianske klima/jordbruksforskeren Flavio Justino fra universitetet i Viçosa  studerer han nå utviklingen på nært hold i områdene Para og Mato Grasso i utkanten av Amazonas-bassenget.

Brasil står i dag for 7 prosent av verdens maisproduksjon, og en kraftig reduksjon i maisproduksjonen vil få enorme konsekvenser både for Brasil og for landets maisbønder.

- Vi må tilpasse oss

Stordal mener vi må bli flinkere til å forberede oss på å tilpasse oss vår nye klimahverdag.

- Vi må selvfølgelig redusere utslippene og avskogingen, men samtidig må vi innse at klimaendringene er kommet for å bli i mange år. Vi må tilpasse oss som best vi kan, sier Stordal som i en årrekke har forsket på dette både i Brasil og Afrika.

- Når det gjelder produksjon av matplanter er to løsninger. Den ene er å dyrke frem nye arter av for eksempel mais og soya som tåler det nye klimaet bedre. Det andre er satse mer på helt andre typer planter. Sorghum er et eksempel på en plante som tåler tørke og store vannmengder bedre, sier han.

Sorghum blir også kalt durra og er en hveteart.

Mindre kritisk for soya

Soyabønner er et annet viktig landbruksprodukt i Brasil. 27 prosent av alle soyabønner blir dyrket fram i Brasil. Disse er foreløpig ikke så sårbare for klimaendringene,

- Med klimaendringen blir det økt CO2 i lufta. Soyaplanten har evnen til å nyttiggjøre seg CO2 slik at det er gunstig for planten. Det oppveier langt på vei problemene med tørke, sier Stordal som påpeker at soyaavlingene framover vil variere veldig fra år til år – avhengig av været.

Ozonskader

De fleste har hørt om ozon-laget som er så viktig i forhold til å beskytte oss mot UV-stråling. Stordal påpeker at det er ozon også nær bakken. Der er ozon et miljøproblem og angriper plantenes stomata-åpninger på samme måte som menneskenes slimhimmer.

- Når plantene «puster inn» CO2 blir ozon med samtidig. Noen tåler det brukbart, andre tåler det dårlig. Mais er ille ute også når et gjelder ozon, det samme er tobakksplanten, sier Stordal.

Flere områder verden over øker ozon-konsentrasjonen på bakken – ikke minst i Asia.

- Norge må hjelpe til

- Norge har en stor del av ansvaret for klimautslipp som følge av oljeindustrien, som har gjort oss rike. Vi skylder å hjelpe fattige land med å rydde opp og også tilpasse seg klimaendringene framover, sier Stordal.

- I Tanzania samarbeider vi blant annet med Yara om bruk av egnet kunstgjødsel. Det er veldig viktig at norsk industri også bidrar i dette arbeidet, sier Stordal.

Han har også store forventinger til en samarbeidsavtale UiO ved Naturhistorisk museum signerte i fjor høst om forskning på biologisk mangfold, klima og nyplanting i den brasilianske delen av Amazonas. Lokale universiteter og et museum i Belem-området og Norsk Hydro er partnere i prosjektet.