Institutt for geofag har fått gode plasseringar for to fagområder i QS World University Rankings som vart publisert i slutten av april. Fagmiljøet i naturgeografi, hydrologi og geomatikk (bildet) går opp til 50 plass, og fagmiljøet i geologi har plassering mellom nr 51 og 100 i rangeringa som blant anna baserer seg på sitering og omdømme.
Nedbør slik som regn er en viktig del av vannkretsløpet. En ny ph.d.-avhandling viser at forurensning av svoveldioksid og sotpartikler i luften kan påvirke mengde nedbør. I studien er det sammenlignet forurensning og nedbør fra Europa og Øst-Asia.
Det kinesiske Chang’E-3 fartøyet er det første fartøyet sendt til månen på 35 år. Postdoktor og forsker Zhiyong Xiao fra CEED, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo deltok som prosjektmedarbeider, og gruppen han er en del av har nå publisert sine første resultater i anerkjente Science. Dataene gir et klart geologisk bilde av landingsstedet på månen.
Det er velkjent at klimaendringer påvirker vegetasjonen. Det er derimot mindre kjent at endringene i vegetasjonen påvirker klimaet. Klimaforsker frykter at disse endringene kan forsterke den globale oppvarmingen.
Det er nok olivinstein i verden til å lagre alle CO2-utslipp i noen tusen år. Supertunge beregninger viser hvordan det lar seg gjøre.
En stor internasjonal studie - Global Land Ice Measurements from Space (GLIMS) viser at jordens isbreer med noen få unntak minker i størrelse. Forskerne bak studien har benyttet satelittbilder for å studere isbreene over de siste tiårene. Den omfattende studien er nå publisert i boken; Global Land Ice Measurements from Space.
Forskerne fra prosjektet SEISMOGLAC, Institutt for geofag hadde flaks da de kunne filme brekalvingen til Kronebreen – en av Svalbards største isbreer. De la til lydspor av de seismiske målingene. Til nå har nesten 2500 sett filmen Seismic Sounds of Calving på YouTube.
Cornflakes, popcorn, og tortilla. Disse matvarene kan det bli slutt på for enkelte. Mais tåler klimaendringene dårlig og kan bli erstattet av hardføre matplanter som f.eks durra.
Ein modell for kontinentaldrift og bevegelsar av polpunkta på jorda for dei seinaste 540 millionar åra er utvikla av forskarar frå Senter for Jordens utvikling og dynamikk, UiO. Forskarane har klart å rekonstruera kontinenta i lengdegrader der store basaltprovinsar og den vulkanske djupbergarten kimberlitt er plassert over oppdriftsområder frå nedre lag av mantelen. Modellen gir eit rammeverk for å forstå samanhengen mellom mantelen og platetektonikk.
Det unike samarbeidet mellom geologen Karen Mair og komponisten Natasha Barrett har ført til en kreativ boom til glede for begge. Barrett har skapt ny musikk. Mair har fått mer innsikt i jordskjelv-prosesser.
Stadig faller meteoritter ned til jorden. Men hvor de kommer fra og hvor gamle de er har man visst lite om. Nå har UiO-forskere funnet hvor på Mars mange av meteorittene stammer fra – og fastslått at de er mer enn 4 milliarder år.
Fossiler av pollen fra bartre i Cheirolepidiaceae familien kan avsløre tilpasninger til endret miljø i overgangen fra Trias til Jura. Perioden var preget av massutryddelser av arter. Sedimentene viser at pollen fra bartreet Cheirolepidiaceae ikke minket eller ble redusert i størrelse, og de fikk mutasjoner. Man antar også at gendobling gjorde bartreet bedre rustet til å tilpasse seg ulike vanskelige miljøer.
Fremtidens olje må pumpes opp fra nanotynne sprekker i skiferstein. Da må geologene forstå hvordan de enkelte molekylene beveger seg. UiO har allerede gjort de første beregningene.
Nye matematiske modeller av den flytende massen i jordas indre kan forklare både klimaet og hvordan jordskorpa så ut i urtiden. Modellene er pepret med data fra de verste jordskjelvene de siste hundre år.
Jordens indre liv og dynamikk mellom den varme mantelen og den faste overflaten har ført til vulkansk aktivitet, platetektonikk, dannelse av hot spots og trolig ført til store miljøkatastrofer opp gjennom jordens historie. Men hvordan er samenhengene og hvordan har de styrt jordens utvikling? Senter for Jordens utvikling og dynamikk, et nytt SFF ved UiO og Institutt for geofag, omfavner mange av geofagene og har 10 år på å utforske jordens geodynamiske prosesser.
Aktiviteten ved SFF-senteret Geologiske prosessers fysikk (PGP) er lagt nøye til rette for samspill mellom fysikere og geologer. Resultatene som gjør at PGP utmerker seg internasjonalt, ville ikke vært oppnådd uten denne tverrfagligheten.
Satelittdata fra ICESat gir ny kunnskap om isbreene i verdens høyeste fjellkjede. Funn i en artikkel publisert i Nature viser at Himalayas isbreer ikke smelter fortere enn annen innlandsis.
Forskningsrådets evaluering av geofagene, "Earth Sciences Research in Norway", gir toppkarakterer til geofagmiljøene ved Universitetet i Oslo.
Jordens utviking har opplevd fem enorme masseutryddelser. Den siste, for 65 millioner år siden, utryddet dinosaurene, mens den nest siste ryddet veien for deres storhetstid for 200 millioner år siden. Denne masseutryddelsen på tampen av trias var forårsaket av store mengder karbon i atmosfæren trolig fra et plutselig gigantisk utslipp av metan. Studien er publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Science.
Hva er hastigheten i en elv? De som har prøvd Ole Brumms pinnelek, vil si at hastigheten varierer med hvor og når man måler. De forstår også at det er vanskelig å finne hastighetene og hvordan de varierer i store elver som St. Lawrence og Mackenzie, uten tilstrekkelig mange pinner. Men kan man bruke satellittbilder?
- "Høyere temperaturer sammen med redusert nedbør i sørlige og østlige Europa gir tørrere klima. Til og med områder med økt årlig nedbør, kan oppleve tørrere vår og sommer grunnet mindre sesongregn kombinert med høyere temperaturer", forteller professor Lena Tallaksen i en artikkel på Lloyd’s tidligere i måneden.
Økt smelting av isbreene og iskappene i Canada bidrar betydelig til et stigende havnivå viser en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature 20. april i år. “Bidraget er langt større enn tidligere antatt og må tas med i framtidige prognoser for globale havnivåendringer”, sier professor Jon Ove Hagen ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo. Hans forskningsgruppe har samarbeidet med forskere fra Canada, USA og Nederland for å knytte sammen de beste dataene fra bakkemålinger, satellitter og klimamodeller.
Professor ved UiO har funnet oppskriften på hvordan du kan finne diamanter. Oppdagelsen hans gir en helt ny forståelse av Jordas indre.
For fem til ti millioner år siden fantes det mye olje i det vestlige Barentshavet. Istiden kan ha presset bort mesteparten av oljen. Nå er geologene usikre på om det fins olje i delelinjeområdet.
Det høver godt å innleie det nye året med gratulasjonar til professor Trond Helge Torsvik for å ha fått European Research Councils Advanced Investigator Grant til prosjektet “Beyond Plate Tectonics”.
.png?alt=listing)
.jpg?alt=listing)
.jpg?alt=listing)
