Disputas: Hans Jørgen Kjøll

Ph.d.-kandidat Hans Jørgen Kjøll ved Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, vil forsvare avhandlingen "Neoproterozoic to Lower Paleozoic Evolution of the Pre-Caledonian Magma-rich Margin of Baltica" for graden Philosophiae Doctor.

Hans Jørgen Kjøll. Foto: Elina Melteig

Hans Jørgen Kjøll. Foto: Elina Melteig

Prøveforelesning - tid og sted

Fredag 30 august, 9:15 - 10:00, i Auditorium 1, Geologibygningen:

Is the structure and evolution of an orogen controlled by the former rifted margin architecture?

 

Kreeringssammendrag

For 610 millioner år siden ble Nord-Europa og Nord-Amerika revet fra hverandre under oppsprekkingen av superkontinentet Rodinia.  Oppsprekkingen var forbundet med voldsom vulkansk aktivitet som bidro til å gjøre jordskorpen svak nok til at et hav kunne dannes mellom de to tektoniske platene. Bevis for hvilke prosesser som bidro til oppsprekkingen ligger bevart i den norske og svenske fjellheimen og har dannet grunnlaget for doktorgraden; Hvordan magmatisme bidrar til å rive kontinenter fra hverandre.

 

Hovedfunn

Populærvitenskapelig artikkel om Kjølls avhandling:

Hvordan rive et kontinent i stykker

Kontinentene på jordkloden er i stadig endring. De beveger seg, kolliderer og rives fra hverandre, men i ett menneskes tidsperspektiv framstår de som stabile og stasjonære. Under oss finnes det cirka 30-40 km med grunnfjell som utgjør jordskorpen vi lever på. Den er delt inn i kontinenter som «flyter» på den underliggende mantelen. Det dypeste menneskelagde hullet er til sammenligning litt over 12 km dypt. Hva som styrer oppsprekkingen av kontinentene er uvisst fordi disse prosessene skjer langt nede i jordskorpen.

Bildet viser en ca. 300 meter høy klippe fra Sarek nasjonal park i Nord-Sverige som tydelig viser hvordan sedimenter (lyse bergarter) og størknet magma (mørke bergarter) har blitt påvirket av hverandre og hvordan de mørke bergartene har presset seg gjennom jordskorpen. Foto: Hans Jørgen Kjøll

Men i norske og svenske fjell finner vi bevis for prosessene som skjedde på oldtidskontinentet Baltika, og som vi kan se til hva som forgår dypt nede i jordskorpa. Her eksponeres nemlig de dypere delene av en 610 millioner år gammel kontinental rift, som ligner på det vi i dag ser langs Det østafrikanske-riftsystemet.

Gjennom min Ph.d. har jeg besøkt disse områdene og studert prosessene som førte til oppsprekking og dannelse av et nytt havområde i geologisk fortid. Grunnen til at dette kunne skje var blant annet en varmesøyle som steg opp fra grensen mellom jordens mantel og den glovarme jordkjernen cirka 2800 km under oss. Varmesøylen medførte massiv smelting av den øvre mantelen. Denne smelten steg opp gjennom jordskorpen og dyttet kontinentene fra hverandre, samtidig som den varmet opp jordskorpen tilstrekkelig nok til at den kunne rives i to. Tilslutt var det kun smeltet mantel som utgjorde hele jordskorpen og kontinentene Laurentia og Baltika hadde blitt dyttet så lang fra hverandre at det hadde blitt dannet et hav imellom dem, Iapetus havet.

Foto og annen informasjon:

Pressefoto: Hans Jørgen Kjøll (portrett)Hans Jørgen Kjøll (fra feltarbeid)

Annet bildemateriale: Geologisk spor i klippe, Sarek nasjonal park, Nord-Sverige. Foto: Hans Jørgen Kjøll

Publisert 16. aug. 2019 10:00 - Sist endret 30. sep. 2019 10:44