English version of this page

Disputas: Inger Helene Hafsahl Karset

Ph.d.-kandidat Inger Helene Hafsahl Karset ved Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, vil forsvare avhandlingen "Enhancing the confidence in estimates of effective radiative forcing by aerosol through improved global modelling" for graden Philosophiae Doctor.

Inger Helene Hafsahl Karset. Foto: Geir Holm/UiO

Inger Helene Hafsahl Karset. Foto: Geir Holm/UiO

Prøveforelesning - tid og sted

Fredag 24 januar, 10:15-11:00, Auditorium 1, Geologibygningen:

Stratocumulus breakup as a possible tipping point under climate change  from microphysics to large-scale dynamics

Kreeringssammendrag

Denne ph.d.-avhandligen innen skyfysikk og modellering har fokus på å forbedre hvordan klimamodeller (her den nordiske NorESM klimamodellen) beregner vekselvirkninger mellom luftpartikler i atmosfæren og skyer. To av hovedresultatene i avhandlingen peker i retning av at små luftpartikler i atmosfæren ikke har den sterke nedkjølende effekten som man tidligere har antatt. Dette skyldes at de har blitt utelatt en viktig faktor fra beregningene i modellene; oksidantendringer over tid. Et annet funn er at modellene har en mangelfull representasjon av vekselvirkninger mellom luftpartikler og skyer som kan tynne ut skyene og redusere deres evne til å reflektere solens stråler.

Hovedfunn

Populærvitenskapelig artikkel om Karsets avhandling:

Økt forståelse av aerosol-sky-vekselvirkninger – nøkkelen til forbedrede klimaberegninger

En av de største usikkerhetene innen klimamodellering er knyttet opp mot beregninger av vekselvirkningene mellom ørsmå luftpartikler i atmosfæren og skyer.

Inger Helene Hafsahl Karset. Photo: Geir Holm/UiO
Skyer observert fra satellitten Aqua. Her kan man se at aerosoler fra skipstrafikk har gjort slik at skyene er «hvitere», og dermed reflekterer mer stråling. Image: NASA/Goddard Space Flight Center Scientific Visualization Studio (link/image)

Menneskeskapte utslipp av disse luftpartiklene, som kan være alt fra sulfat fra industri til sot fra vedfyring, også kalt aerosoler, har trolig økt skyenes evne til å reflektere stråling fra sola og dermed virket nedkjølende. Vi vet bare ikke hvor stor denne effekten er.

For å finne ut mer om denne nedkjølende effekten, og hvor mye potensiell global oppvarming aerosolutslipp frem til nå dekker over, samt størrelse på fremtidig oppvarming når aerosolutslippene er forventet å gå ned, er det helt nødvendig å øke forståelse av aerosol-sky-vekselvirkninger. Denne avhandlingen bidrar til dette ved å benytte og videreutvikle den norske jordsystemmodellen, NorESM.

NorESM er forbedret med en metode for økt effektivisering av modellberegninger, og det har blitt lagt til rette for å kunne sammenlikne resultater fra modellsimuleringer med faktiske observasjoner. Uoverenstemmelser mellom modellert og observert skyrespons på aerosolutslipp fra et vulkanutbrudd har blitt avdekket, og modellimplementering av diverse sky-aerosol-prosesser som kan rette opp i dette misforholdet har blitt utforsket.

Korrekt behandling eller rettere sagt modellering av oksidanter, som omgjør utslipp av enkelte gasser til aerosoler, har også blitt studert og fremhevet som viktig når man skal modellere klimaeffekten til aerosoler. Flere av resultatene peker i retning av at luftpartikelene har en mindre nedkjølende effekt fra aerosol-sky-vekselvirkninger enn hva forskere tidligere har antatt.

 

Foto og annen informasjon:

Pressefoto: Inger Helene Hafsahl Karset, portrett; 500px. Foto: Geir Holm/UiO

Bildet: Ship tracks observed by NASA’s MODIS instrument on board the Aqua satellite. Image from NASA (2010), retrieved 9.10.2019 from https://svs.gsfc.nasa.gov/3667. Image/Credit/Visualization: NASA/Goddard Space Flight Center Scientific Visualization Studio (link)

Publisert 10. jan. 2020 09:38 - Sist endret 4. okt. 2021 12:19