Prøveforelesning - tid og sted
Fredag 24 januar, 10:15-11:00, Auditorium 1, Geologibygningen:
Stratocumulus breakup as a possible tipping point under climate change – from microphysics to large-scale dynamics
Kreeringssammendrag
Denne ph.d.-avhandligen innen skyfysikk og modellering har fokus på å forbedre hvordan klimamodeller (her den nordiske NorESM klimamodellen) beregner vekselvirkninger mellom luftpartikler i atmosfæren og skyer. To av hovedresultatene i avhandlingen peker i retning av at små luftpartikler i atmosfæren ikke har den sterke nedkjølende effekten som man tidligere har antatt. Dette skyldes at de har blitt utelatt en viktig faktor fra beregningene i modellene; oksidantendringer over tid. Et annet funn er at modellene har en mangelfull representasjon av vekselvirkninger mellom luftpartikler og skyer som kan tynne ut skyene og redusere deres evne til å reflektere solens stråler.
Hovedfunn
Populærvitenskapelig artikkel om Karsets avhandling:
Økt forståelse av aerosol-sky-vekselvirkninger – nøkkelen til forbedrede klimaberegninger
En av de største usikkerhetene innen klimamodellering er knyttet opp mot beregninger av vekselvirkningene mellom ørsmå luftpartikler i atmosfæren og skyer.
Menneskeskapte utslipp av disse luftpartiklene, som kan være alt fra sulfat fra industri til sot fra vedfyring, også kalt aerosoler, har trolig økt skyenes evne til å reflektere stråling fra sola og dermed virket nedkjølende. Vi vet bare ikke hvor stor denne effekten er.
For å finne ut mer om denne nedkjølende effekten, og hvor mye potensiell global oppvarming aerosolutslipp frem til nå dekker over, samt størrelse på fremtidig oppvarming når aerosolutslippene er forventet å gå ned, er det helt nødvendig å øke forståelse av aerosol-sky-vekselvirkninger. Denne avhandlingen bidrar til dette ved å benytte og videreutvikle den norske jordsystemmodellen, NorESM.
NorESM er forbedret med en metode for økt effektivisering av modellberegninger, og det har blitt lagt til rette for å kunne sammenlikne resultater fra modellsimuleringer med faktiske observasjoner. Uoverenstemmelser mellom modellert og observert skyrespons på aerosolutslipp fra et vulkanutbrudd har blitt avdekket, og modellimplementering av diverse sky-aerosol-prosesser som kan rette opp i dette misforholdet har blitt utforsket.
Korrekt behandling eller rettere sagt modellering av oksidanter, som omgjør utslipp av enkelte gasser til aerosoler, har også blitt studert og fremhevet som viktig når man skal modellere klimaeffekten til aerosoler. Flere av resultatene peker i retning av at luftpartikelene har en mindre nedkjølende effekt fra aerosol-sky-vekselvirkninger enn hva forskere tidligere har antatt.
Foto og annen informasjon:
Pressefoto: Inger Helene Hafsahl Karset, portrett; 500px. Foto: Geir Holm/UiO
Bildet: Ship tracks observed by NASA’s MODIS instrument on board the Aqua satellite. Image from NASA (2010), retrieved 9.10.2019 from https://svs.gsfc.nasa.gov/3667. Image/Credit/Visualization: NASA/Goddard Space Flight Center Scientific Visualization Studio (link)