English version of this page

Disputas: Sigrid Jørgensen Bakke

Ph.d.-kandidat Sigrid Jørgensen Bakke ved Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, vil forsvare avhandlingen Recent European warm-season droughts: drivers, extremeness and impacts – With a special focus on the 2018 drought in northern Europe for graden Philosophiae Doctor.

Sigrid Jørgensen Bakke. Foto: Privat

Sigrid Jørgensen Bakke. Foto: Privat

Disputas og prøveforelesning vil bli holdt i Auditorium 1, Geologibygningen. I noen tilfeller vil det være mulig å delta på prøveforelesningen og disputas digitalt, i så fall blir det lagt ut en lenke til Zoom.

Prøveforelesning

Onsdag 28 juni, 10:15-11:00, Aud 1, Geologibygningen:

Using nature to combat drought impact

Kreeringssammendrag

Tørke er en naturfare som kan ramme store områder og medføre en rekke konsekvenser for natur og samfunn. I avhandlingen beskrives ulike aspekter ved nylige tørkefenomener i Europa, med et hovedfokus på 2018-tørken. Høytrykksystemene og temperaturene var rekordhøye over Nord-Europa i mai og juli 2018, noe som i kombinasjon med mangel på regn, førte til meteorologisk tørke fra mai og hydrologisk tørke fra juni. Avhandlingen viser at hydrologisk tørke og skogbranner i regionen må ses i sammenheng med både meteorologiske forhold, lokale prosesser og om området har et vått eller tørt utgangspunkt.

Hovedfunn

Populærvitenskapelig artikkel om Jørgensen Bakkes avhandling:

Recent European warm-season droughts: drivers, extremeness and impacts – With a special focus on the 2018 drought in northern Europe

De nylige tørkehendelsene i Europe har medført høye kostnader og en lang rekke negative konsekvenser. For å bli bedre forberedt til slike store tørkehendelser, må vi bedre forstå hvordan slike sammensatte fenomenene utvikler seg. I denne doktorgradsavhandlingen undersøker nylige europeiske tørkehendelser i et historisk perspektiv og ser på sammenhengen mellom ulike aspekter ved tørke (årsaker, egenskaper og konsekvenser), med et spesielt fokus på 2018-tørken.

Tørken i 2018 var unik med tanke på dens nordlige plassering, rekordhøye temperaturer og utbredt meteorologisk tørke. I løpet av sommeren ble det observert ekstremt lav vannføring og grunnvannstand (hydrologisk tørke) i Norden. Den hydrologiske tørken var forsinket i forhold til den meteorologiske tørken, og varierte i alvorlighetsgrad over regionen, noe som skyldtes lokale prosesser og forhold som forekomsten av snø og grunnvann. Regionen var preget av unormalt mange skogbranner i 2018, og den store brannfaren knyttes spesielt til lav markfuktighet og høye temperaturer.

En ny ekstrem tørkehendelse herjet i Europa i 2022, og som i 2018 ble det funnet tette bånd mellom tørke og vedvarende høytrykkssystemer. Klimamodellene som ble undersøkt er foreløpig ikke tilstrekkelig gode til å representere endringer i atmosfærisk trykk, og utsiktene for fremtiden når det gjelder tørke er derfor svært usikre.

Hydrological drought was found in large parts of the Nordic region in 2018. The plot shows streamflow ranks of July 2018 (rank of 1 signifies record-breaking low streamflow). The picture is from a mountain stream in Trøndelag in mid-Norway, July 2018. Plot and photo: Sigrid J. Bakke.
Hydrological drought was found in large parts of the Nordic region in 2018. The plot shows streamflow ranks of July 2018 (rank of 1 signifies record-breaking low streamflow). The picture is from a mountain stream in Trøndelag in mid-Norway, July 2018. See larger format of the figure. Plot and photo: Sigrid J. Bakke.

Foto og annen informasjon:

Pressefoto: Sigrid Jørgensen Bakke, portrett; 500px. Foto: Privat

Annet bildemateriale: Figur med beskrivelse og kreditering som spesifisert i artikkelen over, størrelse 1400px.

En artikkel om hennes forskning kan leses på titan.uio.no: 

Publisert 14. juni 2023 10:50 - Sist endret 5. juli 2023 13:56