Strukturgeologi brukes til å forstå deformasjonen (folding og forkastning) som oppstår i skorpa og i sedimentene som ligger oppå og til å forstår hvordan forkastningssystemer kan påvirke gjennomstrømningen av fluider i bergarter. Ved å kombinere geofysisk informasjon med feltarbeid kan vi skape et tredimensjonalt bilde av forholdet mellom bergartene i undergrunnen
Geokronologi ibrukes til aldersbestemme bergarter. Ved å måle isotopisk forekomst av U og Pb i mineraler kan en bestemme mineralets alder (hyperlenke til Goldschmidts lab her: The Goldschmidt Laboratory - Department of Geosciences (uio.no). Datering av vulkanske lag i en gitt stratigrafi er nyttig når en skal korrelere enheter og etablere en absolutt krono-stratigrafi. I tillegg kan alderssignaturen til sedimentkorn brukes til å spore opp opphavet til de sedimentære enhetene og hvilke skorpeblokker de kommer fra.
Paleoklimatologi - Den sedimentære lagrekken bærer på et unikt arkiv av jordas klimahistorie. Paleoklimatologi er et tverrfaglig forskningsfelt som driver med rekonstruering av klimas historie. Da studerer man sedimentære lagrekker og deres fysiske, geokjemiske og palaentologiske kjennetegn for å finne ut av hva slags forhold det var da sedimentene ble avsatt.
Sedimentologisk forskning ligger til grunne for å forstå prosessene som inngår i erosjon, transport og avsetning av sedimenter. Feltarbeid, brønnanalyse, seismisk analyse (f.eks. seismisk stratigrafi, sekvensstratigrafi) er noen av metodene som brukes. Når et basseng fylles vil mekaniske og kjemiske endringer (diagenese) forårsake kompaksjon av sedimentene mens fluider strømmer gjennom porer i sedimentene.
Geofysiske metoder brukes til å avbilde, kartlegge og analysere strukturer fra skorpe til den øverste delen av undergrunnen. Gravimetri og magnetisk kartlegging, refleksjonsseismikk, elektromagnetiske refleksjonsmønstre og mer til kombineres for å analysere strukturer, lagning og innholdet i bergartene i undergrunnen