Hvordan

Karbonfangst- og lagring (CCS) går ut på å fange CO₂ der det produseres, som for eksempel ved en kulldrevet kraftstasjon, eller ved et sement- eller stålverk, for så å transportere det til et geologisk reservoar hvor det pumpes dypt ned i undergrunnen og blir lagret permanent, avskåret fra atmosfæren. 

Fangst og transport

De siste 20 årene har det blitt forsket mye på hvordan fange og transportere CO₂ på en trygg og effektiv måte i Norge. Den Technology Centre of Mongstad (TCM), som åpnet i 2012 og er verdens største testsenter for CO₂-fangst, og Norges nye flaggskip "Langskip CCS" vil bringe denne teknologien til det neste nivå.

Lagring

Så snart CO₂en har blitt fanget blir den transportert via rørledning eller skip til en permanent lagringsplass. Her blir den pumpet inn i et dyptliggende geologisk reservoar, vanligvis 2-3 km under bakken eller havbunnen. Et godt geologisk reservoar består av store undergrunnsstrukturer eller ‘beholder’, med en porøs reservoarbergart og en tett takbergart som virker som et segl på toppen av lagringsbergarten. Denne typen reservoar har holdt Norges olje- og gass-reserver trygt bevart under bakken i millioner av år, noe som gir tillit til at CO₂ kan bli forsvarlig oppbevart her i lang tid.

Nye lagringsplasser for CO₂ krever streng kontroll og lagringsplasser som er i bruk og har nådd lagringskapasiteten sin blir overvåket for å passe på at CO₂en ikke forlater reservoaret. Kontroll- og overvåkingsprosessen sikrer at reservoarbergarten har tilstrekkelig porerom, at man kan oppnå maksimale injiseringsrater for CO₂, at en kan forutsi migrasjon av CO₂ i reservoarbergarten og at takbergarten forblir et effektivt segl.

Kontrollerings- og overvåkingsprosesser krever stor forståelse for de geologiske, geofysiske og geomekaniske egenskapene til reservoaret. Eksperter fra UiOs Institutt for geofag kan bidra til å forske på og gi råd angående potensielle lagringsplasser for CO₂ og kan være med på å utvikle og forbedre overvåkningsteknikkene som blir brukt.