Mer ekstremvær i arktiske områder

En studie fra THORPEX viser at ekstreme værhendelser i Arktis vil forekomme hyppigere som en følge av at vinterisen trekker seg tilbake. Dette kan ha potensielt store konsekvenser for menneskelig aktivitet i nordområdene.

Fot: Gudmund Dalsbø, met.no

Et av de mest synlige tegn på klimaendringene er et dramatisk redusert isdekke i Arktis. Når isdekket reduseres fører dette til raske endringer i værforholdene i disse områdene. En ny studie publisert i Climate Dynamics avslører at områder som tidligere har vært dekket av havis vil bli utsatt for mer ekstremvær i fremtiden. Dette kan føre til alvorlige konsekvenser for menneskelig aktivitet i nordområdene.

Studien ble ledet av Erik Kolstad som er tilknyttet IPY-THORPEX.

Mer ekstreme værforhold - og økt aktivitet

I studien avsløres en stor økning i potensialet for ekstreme værhendelser langs hele den sørlige kant av ishavet, inkludert Barentshavet, Beringhavet og Beauforthavet. Til nå har disse områdene vært tynt befolket, men kommersiell aktivitet øker stadig som en følge av at isen trekker seg tilbake.

- En konsekvens av klimaendringer er at nye områder blir isfrie og  åpnet for kommersielle aktiviteter, sier Erik Kolstad ved Bjerknessenteret.

Samtidig vil den kommersielle virksomheten i nord (f.eks fiskeri, oljevirksomhet og skipsfart) bli stadig mer utsatt for ekstreme værforhold når aktiviteten i disse områdene øker.

- Det er viktig at vi blir flinkere til å varsle disse ekstreme værfenomenene, slik at vi kan bidra til å hindre tap av menneskeliv og miljøkatastrofer i fremtiden, sier Kolstad.

I tillegg må man styrke den begrensede infrastrukturen for å takle maritime ulykker i Arktis. Når isdekket avtar og kommersielle aktiviteter i regionen øker, blir dette enda viktigere.

Kald luft er "drivstoffet"

Det arktiske været har mange ansikter. Mens forholdene over isdekket i Arktis ofte er rolig og tilskyet, er havområdene som omgir isdekket ofte varmere, noe som kan føre til ekstremvær, slik som polare lavtrykk og arktiske fronter.

Et felles trekk ved disse væretypene er at de dannes når kalde luftmasser beveger seg ut fra luftrommet over isen ut over åpne havområder og blir varmet opp nedenfra. I Nord-Atlanteren, oppstår slike forhold ofte langs Golfstrømmen og dens nordlige grener. Nordøst-Atlanteren (havområdene ved Grønland, Island og Norge) er spesielt utsatt for marine kaldluftsutbrudd, som disse fenomenene kalles i artikkelen.

Etter hvert som havisen på den nordlige halvkule trekker seg tilbake, følger disse værfenomenene etter. Dermed vil man trolig se en mindre styrke i ekstremværet langs de mest folkerike kystlinjene. Dette kan vise seg å være gode nyheter for folk langs kysten av Norge, Island, De britiske øyer og Nord-Europa generelt.

 

Av Erik Kolstad og Erlend Hermansen
Publisert 9. nov. 2011 14:36 - Sist endret 9. nov. 2011 14:43