Instrumentene som er plassert i masten måler temperaturen mellom bakken og mastetoppen 20 ganger i sekundet. I tillegg måles vind og fuktighet, samt turbulente flukser av varme og bevegelsesmengde.
De nye dataene kan settes sammen med en historisk dataserie fra en stasjon i nærheten, hvor man har målt lufttemperatur fra midten av 1800-tallet. Disse målingene blir imidlertid bare gjort nede ved bakken. Med de nye instrumentene vil man også få målinger flere hundre meter opp i atmosfæren.
– Om 50 år vil vi ha en lang tidsserie med meget nøyaktige målinger av luftlagene i høyden. Disse blir svært viktige for å for å forstå klimaforandringer fremover, sier Haraldur Ólafsson til nettmagasinet ”På høyden”.
Bedre varsling
Dessuten vil dataene gi grunnlag for forbedring av numeriske modeller for vær og klima. På kort sikt håper forskerne at dataene kan bidra til bedre værmeldinger siden værvarslingstjenesten nå vil få bedre værdata.
Samtidig vil dataene bli meget nyttige for vær- og klimaforskningen etter hvert som tidsseriene blir lengre. Det overordede målet er flere observasjoner, bedre datagrunnlag og bedre modeller i nordområdene, hvor forskerne forventer store klimaendringer fremover.
– Det er ingen tvil om at denne masten vil fremskaffe verdifulle og interessante data i mange år fremover, sier THORPEX-forskeren Haraldur Olafsson.
En av verdens høyeste værmaster
Gufuskalar er en av de høyeste værmastene i verden. Til sammelikning er Eiffel-tårnet i Paris 324 meter høyt. Og det er nettopp høyden på masten som gjør at dataene blir så unike; forskerne får et rikere og mer fyldig datasett å jobbe med, og kan lettere danne seg et bilde av luftlagene i atmosfæren, og samspillet mellom dem. Dette er viktig for forståelsen av vær, klima og –endringer.
Dette blir den første målestasjonen av sitt slag i klimaet som dominerer på Island og deler av Norge.
En del av instrumentene er allerede i drift, resten vil bli satt i drift i løpet av de neste månedene. Det har allerede kommet inn noe data som for tiden analyseres. Selv om det foreløpig er litt tidlig å si noe om resultater, har forskerne gjort noen interessante observasjoner allerede. For eksempel har man sett en stor variasjon i hvordan vinden bremses av landformasjoner.
Vil ha flere målestasjoner
Men for å bedre observasjons- og datagrunnlaget er det nødvendig med flere målepunkt. Derfor er denne utplasseringen bare det første skrittet i et mer omfattende nett av målestasjoner.
Målet med MABLA prosjektet (Monitoring of the Atmospheric Boundary-Layer in the Arctic er å følge med og beskrive atmosfærens grenselag i de nordlige områder. Forskerne håper å få etablert minimum fem liknende målepunkter på den nordlige halvkule fremover. Til sammen vil dette nettverket av målestasjoner sørge for viktige og unike datasett i klimaforskningen.
Prosjektet er et samarbeid mellom Geofysisk instiutt ved Universitetet i Bergen og Univeristetet på Island. IPY-THORPEX har bidratt økonomisk med 12.700 euro.