Et tyvetalls IPY-THORPEX forskere samlet seg på Geilo 17.-18. september for å dele sine funn fra toktene i vinter, samt diskutere den videre forskningen. Prosjektleder Jón Egill Kristjansson er veldig fornøyd med konferansen.
-Allerede nå har vi gjort meget interessante funn i datamaterialet som vil legge grunnlaget for ny kunnskap om ekstremvær i polare områder, sier Kristjansson.
Et av de mest spennende funnene ble gjort da forskerne fløy rett inn i et polart lavtrykk tidlig i mars. Her ble det gjort flere observasjoner som er oppsiktsvekkende. For det første kan man lese ut av dataene at det polare lavtrykket har et velutviklet "øye" i midten, i likhet med tropiske sykloner. Dette forteller noe om strukturen og drivmekanismene i det polare lavtrykket.
Videre ble det observert en såkalt lavnivå-jetvind, som kort fortalt er vind med svært høy hastighet i lav høyde, i dette tilfellet 25-30 meter i sekundet. Til sammenlikning tilsvarer 32 meter i sekundet orkan styrke. Høyere oppe i atmosfæren derimot, er vinden mye svakere. Dette er stikk motsatt av "normale" forhold i atmosfæren.
-Hvilken nytte vil samfunnet ha av denne forskningen?
- Det er veldig viktig å forstå disse polare lavtrykkene, fordi det har direkte relevans for den økende næringsvirksomheten i Polarområdene. Hvis vi blir i bedre stand til å forstå slike uvær, kan vi også i større grad varlse dem, slik at man kan unngå skader på både mennesker og materiell, forteller Kristjansson.
- Mens de fleste tidligere studier av Arktiske uvær har basert seg på modeller, sitter vi på "fasiten". Vi konsentrerer nå innsatsen om å tolke observasjonene, fortsetter han. I neste omgang vil vi sammenligne observasjonene med beregninger fra værvarslingsmodellene, for å avdekke eventuelle feil og svakheter, fortsetter han.
Til nå har forskerne kunnet arbeide med to typer datamateriale: fra droppsondene og såkalte in-situ obervasjoner fra "hornet" i forskningsflyet. Fortsatt gjenstår det å få inn dataene fra LIDARen, og først da vil datasettene fra toktene være komplette. Forskerne vil da kunne danne seg et helhetsbilde av resultatene fra de forskjellige toktene .
- De tre datakildene utfyller på mange måter hverandre, og det blir spennede å se hva som kommer ut av de siste dataene, spesielt når det gjelder vind generert av topografien på Svalbard. Uansett ligger det til rette for mye ny og viktig kunnskap på området, avslutter Kristjansson.
Neste møte mellom forskerne vil finne sted i januar.